Så jeg stakk innom Brooks brothers på madison og fikk meg en blazer, i sort. og koksgrå slacks.Uniformen til eldre og sleske gubber som sitter og drikker pjoltere, eller her borte, en slags ivyleaguemarkør, dvs. et signal om at du er lett uformell og har gått på harvard eller lignende. new england style. For de som er interessert i å finne ut hvor ralph laureen har rappet alt fra, er det bare å kjøpe boken - take the ivy, fra ca 1965, en fotobok fra campusene nord for new york. laget av en japansk fotograf.
En blazer er strengt tatt en sportsjakke, og stammer vissnok fra bekledningen til offiserene på det engelske kriksskipet hms blazer, en gang på 1860-tallet. Så har den levd sitt liv litt utenfor og litt innenfor motelivet, og fra min utsvevende studietid på 80-tallet husker jeg såvidt at de som hadde sin interesse for næringslivet, noen av de er i dag generaldirektører og andre sitter i fengsel, de gikk rundt i sorte og mørkeblå blazere, for å bli venner med folkene i libertas og blåsort tankesmie og hva de de nå het alle disse organisasjonene som skulle hjelpe til med at økonomistudenter ikke ble kommunister, men medlemmer av ulike frimurerlosjer. I usa heter f.eks. broderskapet til de som har studert økonomi ved harvard for skull and bones, og det er vel ikke tilfeldig at knappene på min blazer symboliserer jason og det gyldne skinn. usa er stappfullt av rare symboler og det er mye bedre å spise og drikke godt enn å begynne å interessere seg for hva symbolene på dollarsedlene står for. det finnes filmer om slikt.
Så nå er jeg den stolte eier av en sportsjakke som både kan være en del av et nokså formelt antrekk, eller akkurat det motsatte, med røde jeans og en t-skjorte under. man kan kalle blazeren for en amerikansk variant av den norske fleece-jakken, tilpasset øvre middelklasse.
Jeg har forresten ikke sagt noe til min kone om akkurat dette lett sjørøveraktige ved blazeren, hun tror jeg kjøpte en habitt tilpasset strenge anledninger hvor man må ha sorte oxford toe cap med lukket snøring, f.eks. ved statsbesøk eller statsbegravelser.
Min blazer er enkeltspent, og graden av gubbenhet er i norsk, men obs. ikke amerikansk målestokk , knyttet til om knappene er emaljerte eller om de er av messing, Messing blir regnet for maksimalt begubbet, gjerne på en dobbelspent, men det er faktisk nokså misvisende, for det er kroppsformen din som bestemmer om du passer en dobbelspent eller enkeltspent, men den diskusjonen skal vi la ligge til en annen gang.
Jeg har flere amerikanske habitter, men akkurat denne koksgrå, og altså strengt formelle slacksen jeg kjøpte til blazeren, var svært amerikansk. dvs. bukselivet går sånn ca midt på maven, noe som i europeisk målestokk er nokså uvanlig. Mens jeg i uminnelige tider har gått med en 36 inch jeans, blir livvidden plutselig 40 tommer når man måler midt på magen. den er ofte lett bulende når man har passert de 50, og kravet til en slik bukse, er at den bør henge godt på kroppen. En slik bukse er ikke trygt plassert på hoftebena, slik som et europeisk snitt tilsier.
Det betyr at man må bruker bukseseler til en slik bukse. De aller fleste skreddere anbefaler seler til bukser, ikke minst fordi dette både gjør at buksen henger pent på plass der den er beregnet å være og at det føles best og mest ubesværet. Seler kan også fungere bra på dresser med lavere snitt, men er altså helt nødvendig når man har livet sånn litt over navlehøyden. Akkurat som kammertonen har steget med en halv oktav siden 1700-tallet, har den vanlige bukselivhøyden siden 50-tallet, da den var på topp også i norge, sunket med mange tommer. i dag er rørleggersprekken en del av det ikoniske element knyttet til ungdomskulturen, og dersom man ikke passer seg, dvs. kjøper seler, kan en middelaldrende mann lett komme til å kle på seg en rørleggersprekk. det gjelder altså å passe seg for lave snitt rundt hoftene når man kjøper bukser og ikke lenger er 20 år.
Det er et stort filosofisk dilemma å avgjøre om knappene til seler skal plasseres på innsiden av buksen eller på utsiden av linningen. Jeg sverger til utsiden, siden dette er det mest behagelige. Dersom man er veldig snerpete av natur, og ikke i utide vil henlede oppmerksomheten mot bukselivets linning, er det selvsagt i orden å ha knappene til selene plassert på innsiden, slik at man kan lede oppmerksomheten opp mot de høyere sfærer, såsom hodet eller en passende hatt.
Skikkelige seler bør enten være av silke eller til vinterbruk, av boxcloth, som altså er ull som er stampet til et sterkt og ufleksibelt stoff. Flexen tar strikken på baksiden seg av, sammen med reguleringen via spenner på forsiden. En velkledd herremann, dvs en mann som f.eks. har på seg en sort dress, har kun slipsfarven og eventuelt et tørkle i brystlommen å bruke til visuell geriljakrigføring i selskapslivet. Dersom man så kaster seg ut i dansen og rumbaen og salsaen, kan det være greit å kaste jakken, og da kan det være fint å uttrykke sin indre personlighet ved farvede seler. En stille og gudfryktig kar har gjerne det norske flagget og et bilde av en kirke eller skiløper på selene, men jeg foretrekker sjørøverflagg og 50-talls pinup damer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar