tirsdag 24. januar 2012

Min første Borsalino

 http://www.borsalino.com/
 Min nyervervede Borsalino tåler lett regn, og ligner nokså mye på en klassisk Indiana Jones hatt. Jeg vet at hatten som ble brukt, var av samme type, men lett usikker på om han gikk i en ekte Borsalino. Skoene derimot, var de berømte Indy-boots, som opprinnelig ble laget av Alden. Dvs. muligens også Redwing.

 Et hatt krever en hatteeske og får man ikke hatteeske når man kjøper en hatt,  er det tydelig at det har skjedd noe galt i kommunikasjonen mellom mennesket bak og foran disken.
Det finnes to åpenbare grunner til å bruke hatt. Lyset og regnet. Her jeg bor, i USA, på høyde med Spania, er solen sterk og står høyt på himmelen, og da er det praktisk å bruke hatt for å ha litt mer behagelige øyne på damene som duver vindusshoppende nedover madison ave etter besøk hos sin favorittfrisør. Her i byen går folk ofte med solbriller, men det kan være litt upraktisk når man skal innomhus.

Regnet og chill faktoren kan også være en god grunn til å gå med hatt. På manhattan, og mange andre halvtropiske steder, kommer regnet gjerne i en samlet trupp på ca 80 mm på 5 minutter sommerstid, og da kan det være greit å ha en brem som beskytter brillene mot dugg og dråper.

Dette er uansett ikke gode nok grunner til å kjøpe en hatt fra Borsalino. En slik hatt er gjerne fire - fem ganger så dyr som en utmerket hatt hos hattehandleren på hjørnet, og gjør strengt tatt samme jobben som en vanlig hatt, nemlig å gi beskyttelse mot vær og vind.

Bortsett fra at man ikke kan flanere nedover avenuene med en vanlig hatt. Man kan  godt spasere med en vanlig hatt, men for flaneringen duger intet mindre enn en hatt fra en av de mest klassiske produsentene av herrehatter. Hvis man går inn i en vanlig hattebutikk og ser etter en trilby eller fedora, og ikke tenker produsent eller merke, vil man automatisk velge en borsalino. Det er noe med den elegante utformingen, kvaliteten på filten, og den italienske sans for de små detaljer. Akkurat som man uten videre ville velge en Zegnadress fremfor en boss. Snittet, detaljene, stoffene.

Å gå med en vanlig hatt, i Norge betyr dette stort sett hatteholm ved rådhusplassen i oslo, kan også være litt rart til å begynne med. Det er en omstendelig prosess en mann må gå gjennom for å vekke frem posøren i seg og stå frem som en spradebasse som elegant hilser med hatten når det kommer en dame forbi, og lar den være på når andre kommer forbi.  Det er altså ikke snakk om hva du kan gjøre for hatten, men hva hatten og mer spesifikt, hva Borsalinoen kan gjøre for deg, og gjøre med deg. En hatt markerer et tyngdepunkt på hodet, og vil normalt føre til at man retter seg opp i nakken, akkurat som kvinner som bærer noe på hodet har en god holdning.

Det er ikke for ingenting at skuespillere av og til går rundt med en bok oppå hodet for å trene opp holdningen. Og akkurat som i krig gjelder det å beherske høydene og ikke bare flankene ute i det sosiale liv, og da er det fint å vite at man har ikke en hvilken som helst hatt, men en Borsalino på hodet der man kommer kneisende , men samtidig også med en nonsjalant eleganse, klar til å avfyre de mest innbydende eller mest biske kommentarer med det våpenet man har der oppe, og det er som regel replikken, som lades best under dekket av myk filt laget av Borssalino.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar