Om det lodne

Man kan vissnok finne ut temmelig mye om en person ut fra hvordan han sliter sine sko. En person som går gjennom livet på tå hev er jo sikkert en mer forsiktig person enn en hælgjenger som kommer dundrende gjennom døra.

Om man liker rufsete tweed eller foretrekker glatte dress-stoffer i sort eller mørkeblått, forteller også en del om en person. Min tese er at det er en fundamental forskjell mellom menn som går rundt i tweed og foretrekker semskede sko, og dem som liker forretningsuniformen, dvs. sorte cap-toe-oxford og en mørkeblå business-dress. Jeg vet at det er en stor forskjell, for jeg tilhører den første gruppen, og jeg er av og til taletrengt, nokså selvsendig og ikke helt A-4, jeg liker sterke farver og ruter, og går ofte med skjegg, og håret mitt stritter til alle kanter. Jeg kjenner mange som tilhører den andre gruppen, og det er gjerne dem som innordner seg og er høflige og gjør karriere i store systemer, som stat, eller banker. Dette er menn som går i uniformen som er nødvendig for å komme seg opp og frem, og som eventuelt tar den av seg når de synker sammen foran peisen når de er hjemme for kvelden.

Det er ikke for ingenting at uniformen for akademikere i oxford, såvel som i boston og ellers i new england er tweedjakker og tattersallmønstrete skjorter eller en nonsjalant flue til en prangende dress. Ved å gå rundt i en landlig uniform, som ut fra klassisk engelsk herremote tilhører helgene og jaktsesongen, og flytte denne kodeksen til de urbane strøk, har man på en ekte britisk måte sagt fra om at man driter lett i konvensjonene, som f.eks. om sko er brown out of town etc. Det er overraskende mange akademikere som liker en selvknyttet sløyfe og på østkysten i usa har man i universitetsmiljøer de klassiske tofarvede semskede skoene, som er en del av den opprinnelige preppy-uniformen, før ralph laureen overtok definisjonsmakten over preppy-stilen.

Jeg var forøvrig innom j press, selve urbutikken for preppy-style, nede på madison ave, et kvartal unna brooksbrothers, for noen dager siden, og jeg spurte hvor lenge de hadde vært der. Og svaret var 107 år, avlevert av en eldre herre i tweed. Sjekk http://jpressonline.com/

Jeg har sikkert nevnt det tidligere, men det var prinsen av whales som gjorde det mulig for menn å gå rundt med semskede sko. Tidligere var dette ansett for å passe best i bordeller, sikkert ut fra den victorianske tankegang at semsket skinn kan førte tankene til slike ting som finnes i bordeller. Mitt ærbare vesen gjør det umulig for meg å beskrive helt konkret hva man mente, men det går sikkert an å bruke fantasien.

Anledningen var at prinsen i 1924 deltok i en poloturnering på Long Island, USA. På festen som avsluttet turneringen, og som ble holdt på Meadowbrook Country Club, vakte prinsen sterk åtgaum, eller oppstandelse, ved å bruke semskede lace ups til stripete dress. Siden prinsen var datidens ledende trendsetter for herremote, tok det ikke mange år før brune semskede sko var det selvfølgelige antrekk til sportsjakke, dvs. en tweedjakke vanligvis.

Så selv om man liker semskede sko, må man ikke tro at man kan møte opp på jobbintervju i City i London med slike sko. Min personlige mening, og dette er en grov, og derfor forbløffende ofte en riktig generalisering, er at folk som har en oral personlighet, dvs. snakker mye, ler mye, liker farver, liker ikke å innordne seg etc,, velger semsket og tweed og sterke farver, mens de anale menneskene, dvs de som er som dette, velger mer konvensjonelle sko og dresser.

Nå har det seg slik at det er de menneskene som har en analretentiv personlighet som har vunnet i samfunnet, dvs. klart å tilrane seg makten og de fleste pengene. De som har en oral personlighetsstruktur, f.eks. kreative mennesker, eller kunstnere, sliter litt her. Man skal ikke se bort fra at samfunnet ikke ønsker å belønne folk som setter nytelse og øyeblikket foran den langsiktige sparerate. Det er jo muligens den calvinistiske spareånden og den protestantiske etikk som har ført til at vesten, og særlig de protestantiske landene, de siste 100 år har vunnet mye rikdom og makt. Alle vet jo hvordan de nå har gått med de klassiske katolske landene, som f.eks. italia, hellas og spania. Vel lages det god vin i italia, jeg vil særlig fremheve nebbiolio-vinene, og italienske dresser og sko må jo regnes for å være noe av det mest elegante en man kan hylle seg inni, men igjen. Sender man ikke ut signaler om upålitlighet og å leve på forskudd ved å gå kledt i slike gevanter? For det er faktisk slik at mens man i forretningslivet i usa og i nordeuropa, hyller the corporate man, dvs. han som følger reglene og går rundt i sorte sko og mørkeblå dress, er helten i sør-europa heller smørsangeren, eller forføreren, med glade farver, og brune sko om kvelden, og gjerne med en fin tweedfrakk over dressen.

Jeg har personlig ingen stor glede av å bryte regler når det gjelder herremote, bare når jeg finner det nødvendig ut fra mine egne stilmessige vurderinger. Jeg liker godt brune sko til mørk dress om kvelden. Jeg synes at det er helt på sin plass å gå med røde bukser til sort blazer. Etc. Men jeg har jo vært i såpass mange statsbegravelser og styremøter  at jeg vet at det er sorte sko, oxford, som gjelder, og jeg vet at man skal ha slips på seg når man søker om lån i banken. Derfor kler jeg meg ut som den pengepugeren jeg ikke er når jeg skal besøke en bank, dvs. blådress og sorte sko, mens jeg gjerne går på premierer med rød smokingskjorte til grønn silkejakke, og sorte lakksko.

Siden denne bloggen handler om klassisk herremote, som både kan være kjedelig eller vågal, koker det hele ned til at man må vite hva man gjør før man bryter reglene. Man skal velge sine slag med omhu, og noen ganger er den beste strategien å ikke møtes til kamp.

anal retentive personlighet 
      n: (psykoanalyse) en personlighet preget av nitid 
          neatness og mistenksomhet og reserve; sies å være dannet i 
          tidlig barndom av fiksering under anal stadiet av 
          utvikling (vanligvis som en konsekvens av toalett trening) 
          [syn: (anal personlighet)] 

En av mine favorittslips, med insekter som sitter på en pengeseddel. Tror det er fra olce og gabbana.

Det er slik jeg ser for meg de klassiske finanshaiene.

Bull eller bear market? disse karene kjører preppy-stilen til ralph laureen, som i usa regnes som husrenti finansielle kretser. Bildene er fra juleutstillingen til bergdorf goodman.

En spradebasse, eller papegøye. Men jeg liker stilen

Jeg kan også av og til gå slikt kledd, men skjorte og jakke som er nøye avstemt. Trykk en eller to ganger på bildet, og du vil se at det er nøyaktig samme blåfarvetone og brunfarvetone i skjorte og jakke fra zegna.

noe stort verre

enn dette er det ikke mulig å gå i, dersom man skal ha lån i bank. dette er grønne semskede ghillie full brouges. fra trickers. akkurat denne typen snøring er veldig behagelig, og skotsk og dersom man skifter ut lissene med noen på to meter, og snører dem rundt ankelen, i noen rituelle knuter, kan de brukes til kilt, og det er jo et plagg, på linje med bunad, som kan brukes til grand galla, dvs. white tie. Som alltid anbefaler jeg trickers. Det er knapt mulig å få kjøpt mere solide sko.