Sko laget av hestelær

Shell cordowan heter det på engelsk. Historisk sett stammer navnet fra lær fra Cordoba i Spania, som hadde, og har en blomstrende garverindustri. Hestelær er i dag en lærtype som brukes til eksklusive herresko, innenfor en egen menighet som dyrker guden Alden, og til en viss grad Crockett / jones, fra henholdvis new england og northampton. Det er først og fremst Alden som pusher sko av hestelær.

http://www.crockettandjones.com/

Som kjent holden en hesterompe bare til en sko, dvs. man trenger en hel hest til et par shell cordovan-sko. Det betyr at sko av denne typen ligger i et prisleie man helst ikke snakker om, iallefall ikke til folk som går rundt i eurosko-sko eller lignende. I praksis betyr vel dette at det kun er menn som er fortrolig med skog fra trickers, church, alden og crockett and jones som er i målgruppen. Hestelærsko kan sammenlignes litt med en god portvin, som bare blir bedre og bedre med årene. For en vesentlig del av sjarmen med shell cordovan er at overlæret på skoen, etter som årene går, begynner å leve sitt eget liv, med vekslende fargetoner avhengig av puss og bruk. Grunnen til dette er at læret er garvet på gamlemåten, dvs. det har ligget et år i en gryte med avkok av eikebark og oljer, og derfor er lærtypen litt impregnert med oljer, og farven henger ikke så godt sammen med overflaten på læret. Derfor heter det patina.

Hestelær er seigt og fleksibelt, og nokså vanntett, derfor passer skotypen godt til norge eller england. Mitt første møte med lærtypen var i crockett and jones butikken i jermyn street, hvor ekspeditøren på vanlig britisk maner antydet av trickersskoene nok var best egnet på landet, noe jeg og kulten rundt trickers selvsagt er uenig i, men at gode sko av hestelær nok kunne stå for en støyt, dvs. regn og fukt. Hvorpå jeg ble vist bort til hyllen for shell cordovan.

Som det lettrørte og lettlurte mennesket jeg er, ble jeg straks blendet av glansen fra disse skoene og bootsene, og hadde tenkt å kjøpe et par, helt til jeg så på prislappen. Så har jeg i noen år gått rundt og skult på denne hylletypen, f.eks. hos skobutikker på manhattan som fører Alden, helt til jeg i høst sto i Brooks Brothers butikken på madison og 42 th, og hørte skodamen lett tålmodig forklarte at Alden cordovansko, som denne butikken har massevis av, aldri er på salg. Så forsto jeg at butikken, som jo er en stor og usa-dekkende kjede, ikke hadde inkludert den ene shell cordovan-bootsen i denne kategorien, siden den tilhører Peel-kategorien. Noe som medførte at akkurat denne dagen var disse bootsa på salg, halv pris, muligens under selvkost, og muligens helt tilfeldig. Så jeg slo til.

Prislappen på shell cordovansko bør også ses i sammenheng med at de er konstruert å leve i 20-30 år, og eventuelt leveres inn til fabrikken for å såles om.

På grunn av prislappen har sko av hestelær i bestemte miljøer vært benyttet som statusmarkør. Som en enkel og fattig mann fra landet, tar jeg sterkt avstand fra at finanseliten kjøper slike sko. Jeg bruker hver eneste anledning til å fortelle dem at slike sko signaliserer at man er utdatert på mote, at man er så gammeldags at man er helt ubruklig i finans etc. Jeg vet ikke om det hjelper. Hvis jeg hadde bestemt, skulle shell cordovan bare blitt delt ut på resept, til menn som har gått seg gjennom sko-hierakiet, og som av åpenbare grunner ikke kan tenke seg å bli observert i sko av struts eller krokodilleskinn. Slikt må være forbeholdt brautende finansmagnater eller lignende.

En mann skal holde sine våpen i orden og pusse dem regelmessig. Slik er det også med sko, og i særdeleshet med sko av hestelær. Bruksanvisningen på stell av shell cordovan er hentet fra hjemmesiden til en alden forhandler.

 Crockett and Jones boots av hestelær, laget til Peal-Collection hos Brooks Brothers. Trykk på bildet en eller to ganger for å få det større, for å se på håndtverket. C and J har gjennomgående mye slankere lester enn Trickers, og man må være forberedt på å gå opp en halv skostørrelse i forhold til 4444 lesten til Trickers, som jo de fleste kjenner til etterhvert.

Farvespillet i hestelær går etterhvert over til å kalles patina.

---

Since we began selling Alden Genuine Shell Cordovan shoes in 1994, we recognized a need to share with our customers what we know about the care of these special shoes.  Cordovan leather is a unique material, which is tanned by the old-fashioned method of vegetable tannage, as opposed to the modern method of 'chrome' tannage.  This means that cordovan leather already contains within it a large amount of oil/wax, and thus the polishing requirements of this leather are different from calfskin.

The most common mistake men make in caring for their cordovan shoes is using too much polish, and polishing the shoes too often.  The excess polish creates a layer of build-up which has three negative effects:  1) it covers the natural beauty of the leather, 2) it creates a grainy texture in the creases of the shoes, 3) and the build-up of polish scuffs easily and attracts dust.

To avoid these effects, use only the thinnest film of polish when polishing your cordovan shoes.  Just a very small amount, spread very thin over the shoe, is all that is needed to restore the color and luster to your cordovan shoes.  You should not have to polish your cordovan shoes frequently, and often all that is needed is to brush and cloth them in order to remove scuffs and restore the shine.

After the polish is applied, let it dry.  Once the polish is dry, we often wipe the excess polish off with a paper towel before brushing the shoes with our horsehair brush.  Lastly, the remaining film of polish may be wiped away with a soft buffing cloth.

For shell cordovan shoes, Alden recommends using paste wax polish, and not shoe cream.

Here are the "don'ts" of shell cordovan care:

1. Do not use 'neutral' polish
2. Do not clean cordovan shoes using saddle soap
3. Do not attempt to clean cordovan shoes using petroleum distillates or cleaning fluids
4. Do not use any spray shines or aerosol type waterproofs
5. Do not attempt to dry wet shell cordovan shoes with heat or a heater.  Wipe them dry, and allow them to dry naturally
6. Do not attempt to polish shell cordovan shoes while wet

For cleaning shell cordovan shoes, Alden recommends using only a damp soft cloth.

Contact with water can sometimes cause cordovan leather to form small raised areas called 'welts'. (tiny bumps) This is normal, and the welts will recede once the shoes are allowed to dry.  Wipe the shoes dry as soon as convenient, and allow to dry naturally.

Often on new shell cordovan shoes, a white, waxy substance will form.  This is also normal; the residue from the tanning of the leather.  To remove the white wax, simply wipe off with a paper towel.  To remove the wax in difficult areas, such as between stitches, use a toothbrush.

---

March, 2006.

Recently, a good customer of Alden shoes offered these care tips for brand new shell cordovan shoes, in order to help protect the leather from water and other elements.

Using a fine cloth, apply a very thin layer of paste wax (not cream) on the shoes.  Rub this paste wax in very carefully for about 5 minutes.  Wait 1/2 hour and repeat process.  Then wait another 1/2 hour, and repeat process a third time.

After this, dip the same fine cloth in water, and rub thoroughly in a cicrular motion until the shine begins to appear.  (The cloth should not be really wet.  The cloth should just be dipped in water for a very short time, so that the cloth is damp.)  But if you rub thoroughly you should see a very thin film of water on the leather for a short time.

When dry, brush with a soft horse hair brush, then polish with a soft cloth.

For cleaning the shoes, use a damp cloth to remove dirt and dust, and a dry cloth for buffing the shoes.  This is all that is necessary.

Repeat this polishing process a few times a year, only when necessary.

This process should help guard your new shell cordovan shoes from water and the elements.

Ideally, shoes should rest for two or more days with shoe trees, between wearings.

---

Following these simple care instructions should prolong the beauty of your cordovan shoes, and help you to avoid the consequences of some common care misconceptions.

---

Home  |  Shoes  |  Accessories  |  Order Information  |  Alden of Carmel
Fitting Information  |  Resole & Repair  |  Catalog Request  |  Care of Shell Cordovan  |  Email

Om det lodne

Man kan vissnok finne ut temmelig mye om en person ut fra hvordan han sliter sine sko. En person som går gjennom livet på tå hev er jo sikkert en mer forsiktig person enn en hælgjenger som kommer dundrende gjennom døra.

Om man liker rufsete tweed eller foretrekker glatte dress-stoffer i sort eller mørkeblått, forteller også en del om en person. Min tese er at det er en fundamental forskjell mellom menn som går rundt i tweed og foretrekker semskede sko, og dem som liker forretningsuniformen, dvs. sorte cap-toe-oxford og en mørkeblå business-dress. Jeg vet at det er en stor forskjell, for jeg tilhører den første gruppen, og jeg er av og til taletrengt, nokså selvsendig og ikke helt A-4, jeg liker sterke farver og ruter, og går ofte med skjegg, og håret mitt stritter til alle kanter. Jeg kjenner mange som tilhører den andre gruppen, og det er gjerne dem som innordner seg og er høflige og gjør karriere i store systemer, som stat, eller banker. Dette er menn som går i uniformen som er nødvendig for å komme seg opp og frem, og som eventuelt tar den av seg når de synker sammen foran peisen når de er hjemme for kvelden.

Det er ikke for ingenting at uniformen for akademikere i oxford, såvel som i boston og ellers i new england er tweedjakker og tattersallmønstrete skjorter eller en nonsjalant flue til en prangende dress. Ved å gå rundt i en landlig uniform, som ut fra klassisk engelsk herremote tilhører helgene og jaktsesongen, og flytte denne kodeksen til de urbane strøk, har man på en ekte britisk måte sagt fra om at man driter lett i konvensjonene, som f.eks. om sko er brown out of town etc. Det er overraskende mange akademikere som liker en selvknyttet sløyfe og på østkysten i usa har man i universitetsmiljøer de klassiske tofarvede semskede skoene, som er en del av den opprinnelige preppy-uniformen, før ralph laureen overtok definisjonsmakten over preppy-stilen.

Jeg var forøvrig innom j press, selve urbutikken for preppy-style, nede på madison ave, et kvartal unna brooksbrothers, for noen dager siden, og jeg spurte hvor lenge de hadde vært der. Og svaret var 107 år, avlevert av en eldre herre i tweed. Sjekk http://jpressonline.com/

Jeg har sikkert nevnt det tidligere, men det var prinsen av whales som gjorde det mulig for menn å gå rundt med semskede sko. Tidligere var dette ansett for å passe best i bordeller, sikkert ut fra den victorianske tankegang at semsket skinn kan førte tankene til slike ting som finnes i bordeller. Mitt ærbare vesen gjør det umulig for meg å beskrive helt konkret hva man mente, men det går sikkert an å bruke fantasien.

Anledningen var at prinsen i 1924 deltok i en poloturnering på Long Island, USA. På festen som avsluttet turneringen, og som ble holdt på Meadowbrook Country Club, vakte prinsen sterk åtgaum, eller oppstandelse, ved å bruke semskede lace ups til stripete dress. Siden prinsen var datidens ledende trendsetter for herremote, tok det ikke mange år før brune semskede sko var det selvfølgelige antrekk til sportsjakke, dvs. en tweedjakke vanligvis.

Så selv om man liker semskede sko, må man ikke tro at man kan møte opp på jobbintervju i City i London med slike sko. Min personlige mening, og dette er en grov, og derfor forbløffende ofte en riktig generalisering, er at folk som har en oral personlighet, dvs. snakker mye, ler mye, liker farver, liker ikke å innordne seg etc,, velger semsket og tweed og sterke farver, mens de anale menneskene, dvs de som er som dette, velger mer konvensjonelle sko og dresser.

Nå har det seg slik at det er de menneskene som har en analretentiv personlighet som har vunnet i samfunnet, dvs. klart å tilrane seg makten og de fleste pengene. De som har en oral personlighetsstruktur, f.eks. kreative mennesker, eller kunstnere, sliter litt her. Man skal ikke se bort fra at samfunnet ikke ønsker å belønne folk som setter nytelse og øyeblikket foran den langsiktige sparerate. Det er jo muligens den calvinistiske spareånden og den protestantiske etikk som har ført til at vesten, og særlig de protestantiske landene, de siste 100 år har vunnet mye rikdom og makt. Alle vet jo hvordan de nå har gått med de klassiske katolske landene, som f.eks. italia, hellas og spania. Vel lages det god vin i italia, jeg vil særlig fremheve nebbiolio-vinene, og italienske dresser og sko må jo regnes for å være noe av det mest elegante en man kan hylle seg inni, men igjen. Sender man ikke ut signaler om upålitlighet og å leve på forskudd ved å gå kledt i slike gevanter? For det er faktisk slik at mens man i forretningslivet i usa og i nordeuropa, hyller the corporate man, dvs. han som følger reglene og går rundt i sorte sko og mørkeblå dress, er helten i sør-europa heller smørsangeren, eller forføreren, med glade farver, og brune sko om kvelden, og gjerne med en fin tweedfrakk over dressen.

Jeg har personlig ingen stor glede av å bryte regler når det gjelder herremote, bare når jeg finner det nødvendig ut fra mine egne stilmessige vurderinger. Jeg liker godt brune sko til mørk dress om kvelden. Jeg synes at det er helt på sin plass å gå med røde bukser til sort blazer. Etc. Men jeg har jo vært i såpass mange statsbegravelser og styremøter  at jeg vet at det er sorte sko, oxford, som gjelder, og jeg vet at man skal ha slips på seg når man søker om lån i banken. Derfor kler jeg meg ut som den pengepugeren jeg ikke er når jeg skal besøke en bank, dvs. blådress og sorte sko, mens jeg gjerne går på premierer med rød smokingskjorte til grønn silkejakke, og sorte lakksko.

Siden denne bloggen handler om klassisk herremote, som både kan være kjedelig eller vågal, koker det hele ned til at man må vite hva man gjør før man bryter reglene. Man skal velge sine slag med omhu, og noen ganger er den beste strategien å ikke møtes til kamp.

anal retentive personlighet 
      n: (psykoanalyse) en personlighet preget av nitid 
          neatness og mistenksomhet og reserve; sies å være dannet i 
          tidlig barndom av fiksering under anal stadiet av 
          utvikling (vanligvis som en konsekvens av toalett trening) 
          [syn: (anal personlighet)] 

En av mine favorittslips, med insekter som sitter på en pengeseddel. Tror det er fra olce og gabbana.

Det er slik jeg ser for meg de klassiske finanshaiene.

Bull eller bear market? disse karene kjører preppy-stilen til ralph laureen, som i usa regnes som husrenti finansielle kretser. Bildene er fra juleutstillingen til bergdorf goodman.

En spradebasse, eller papegøye. Men jeg liker stilen

Jeg kan også av og til gå slikt kledd, men skjorte og jakke som er nøye avstemt. Trykk en eller to ganger på bildet, og du vil se at det er nøyaktig samme blåfarvetone og brunfarvetone i skjorte og jakke fra zegna.

noe stort verre

enn dette er det ikke mulig å gå i, dersom man skal ha lån i bank. dette er grønne semskede ghillie full brouges. fra trickers. akkurat denne typen snøring er veldig behagelig, og skotsk og dersom man skifter ut lissene med noen på to meter, og snører dem rundt ankelen, i noen rituelle knuter, kan de brukes til kilt, og det er jo et plagg, på linje med bunad, som kan brukes til grand galla, dvs. white tie. Som alltid anbefaler jeg trickers. Det er knapt mulig å få kjøpt mere solide sko.

Min første Borsalino

 http://www.borsalino.com/

 Min nyervervede Borsalino tåler lett regn, og ligner nokså mye på en klassisk Indiana Jones hatt. Jeg vet at hatten som ble brukt, var av samme type, men lett usikker på om han gikk i en ekte Borsalino. Skoene derimot, var de berømte Indy-boots, som opprinnelig ble laget av Alden. Dvs. muligens også Redwing.

 Et hatt krever en hatteeske og får man ikke hatteeske når man kjøper en hatt,  er det tydelig at det har skjedd noe galt i kommunikasjonen mellom mennesket bak og foran disken.

Det finnes to åpenbare grunner til å bruke hatt. Lyset og regnet. Her jeg bor, i USA, på høyde med Spania, er solen sterk og står høyt på himmelen, og da er det praktisk å bruke hatt for å ha litt mer behagelige øyne på damene som duver vindusshoppende nedover madison ave etter besøk hos sin favorittfrisør. Her i byen går folk ofte med solbriller, men det kan være litt upraktisk når man skal innomhus.

Regnet og chill faktoren kan også være en god grunn til å gå med hatt. På manhattan, og mange andre halvtropiske steder, kommer regnet gjerne i en samlet trupp på ca 80 mm på 5 minutter sommerstid, og da kan det være greit å ha en brem som beskytter brillene mot dugg og dråper.

Dette er uansett ikke gode nok grunner til å kjøpe en hatt fra Borsalino. En slik hatt er gjerne fire - fem ganger så dyr som en utmerket hatt hos hattehandleren på hjørnet, og gjør strengt tatt samme jobben som en vanlig hatt, nemlig å gi beskyttelse mot vær og vind.

Bortsett fra at man ikke kan flanere nedover avenuene med en vanlig hatt. Man kan  godt spasere med en vanlig hatt, men for flaneringen duger intet mindre enn en hatt fra en av de mest klassiske produsentene av herrehatter. Hvis man går inn i en vanlig hattebutikk og ser etter en trilby eller fedora, og ikke tenker produsent eller merke, vil man automatisk velge en borsalino. Det er noe med den elegante utformingen, kvaliteten på filten, og den italienske sans for de små detaljer. Akkurat som man uten videre ville velge en Zegnadress fremfor en boss. Snittet, detaljene, stoffene.

Å gå med en vanlig hatt, i Norge betyr dette stort sett hatteholm ved rådhusplassen i oslo, kan også være litt rart til å begynne med. Det er en omstendelig prosess en mann må gå gjennom for å vekke frem posøren i seg og stå frem som en spradebasse som elegant hilser med hatten når det kommer en dame forbi, og lar den være på når andre kommer forbi.  Det er altså ikke snakk om hva du kan gjøre for hatten, men hva hatten og mer spesifikt, hva Borsalinoen kan gjøre for deg, og gjøre med deg. En hatt markerer et tyngdepunkt på hodet, og vil normalt føre til at man retter seg opp i nakken, akkurat som kvinner som bærer noe på hodet har en god holdning.

Det er ikke for ingenting at skuespillere av og til går rundt med en bok oppå hodet for å trene opp holdningen. Og akkurat som i krig gjelder det å beherske høydene og ikke bare flankene ute i det sosiale liv, og da er det fint å vite at man har ikke en hvilken som helst hatt, men en Borsalino på hodet der man kommer kneisende , men samtidig også med en nonsjalant eleganse, klar til å avfyre de mest innbydende eller mest biske kommentarer med det våpenet man har der oppe, og det er som regel replikken, som lades best under dekket av myk filt laget av Borssalino.