Neste dag ba jeg min lokale skredder om å sy meg noen slike skjorter, og selv om han er en sterkt troende muslim, hadde han denne james bond filmen hjemme. Jeg leverte han noen bilder, også fra 30-tallets safarimote.
Så kan man gjerne spørre seg hvorfor denne skjortetypen er bortimot umulig å få tak i. Det beste svaret vel at de færreste vet om denne typen skjorter utenom latin-amerika, hvor guyaberaen jo er standard for mange, både til galla og til hverdagsbruk. Et annet moment er selvsagt at en skjorte ofte er knyttet til en formell tradisjon, med slips og mansjettknapper og 33 ulike snipptyper.
En safariskjorte kan gjerne sys av lin, det funker bra i varmt klima, men er selvsagt ikke særlig slitesterkt og må strykes med bestemt og flink hånd. Jeg valgte stoff i bomull i poplinsveving av ikke den tetteste typen. En bruksskjorte skal jo gjerne lages av sterkt stoff. Det ble også lages en liten innvendig nokså skjult lomme med glidelås. Lommetyver finnes overalt.
Så kan man diskutere om man trenger epauletter. Dette er jo et minne fra den tiden militærjakken var forbildet for sivile jakker, og jakkeskjorter som i dette tilfellet. Begrunnelsen for å ha skulderklaffer, eller epålett som muligens ikke er det rette ordet, er at man har kikkertremmen på skulderen og skal man til å kaste seg i landcruiseren fordi det kommer en afrikansk bøffel brasende, skal altså kikkertremmen være festen innenfor knappen på skulderklaffen. Bøffel er forøvrig det farligste dyret her, fordi bøfler kan være nokså kjappe. De farligste bøflene er eldre og utstøtte dyr, som ikke lever i flokken.
Når det gjelder safariskjorter, leveres disse ofte med action back, dvs. at ermene er festet i skulderstykket via en fold, som gjør at man kan bevege seg lettere. I mitt tilfelle ga jeg opp å forklare min skredder hvordan dette lages. Det neste er selvsagt om det skal lages en splitt midt i ryggen, av samme formål, og også splitter i sidene. Alt i alt kun begrunnet ut fra funksjonelle forhold, akkurat som enkelte engelske tweedjakker er laget for at man skal sitte på hesteryggen.
Lokalt finnes det ulike typer av denne skjortetypen, India har sin, og i afrika kalles slike skjorter ofte for kongoskjorter, her i uganda er det særlig eldre menn som bruker en slik dress, med lange eller knekorte bukser i samme stoff og farve.
Safariskjorter lages ofte med lange ermer, og opprullbare ermer med knappefeste. Det er fordi kvelden, natten og morgenen ofte er kald når man er på safari, og at myggen biter. Av den grunn bør man også sikre seg at stoffet skjorten lages av, er noenlunde myggsikkert. Dette må veies opp mot at stoffet puster lett. Akkurat dette er en vitenskap der jeg har liten kunnskap. Den regelen jeg følger, og det gjelder sokker, er å kjøpe dem laget av sea island cotton, det er den tynneste og beste kvaliteten av bomull. Gamarella, Corgi og Pantherella anbefales når det gjelder tynne bomullssokker. Pluss et merke jeg ikke husker akkurat nå, dvs. bresciani ett eller annet. tror det er italiensk. fås hos mr porter og på jermyn street, og på en god dag hos ferner j i stortingsgaten.
I usa kan man få tak i safariskjorter med polstring på den ene skulderen, slike brukes gjerne på jakt. Jeg anbefaler alltid Filson og Beretta når det gjelder skjorter til jakt, og for den saks skyld jakker. Faktisk har Filson nå etablert butikk i London. Prisene ligger faktisk litt under prisene i USA.
Et usedvanlig dårlig bilde, men poenget fremtrer klart i dette motlyset i retning svømmebassenget og det store treet av typen afrikansk tulipantre. Fire lommer. klaffer, korte ermer.
