Tropeskjorter med fire lommer

I tropene er det varmt året rundt og det er ikke så ofte man bruker jakke på, med mindre protokollen krever dette. Som regel vrir jeg meg unna ved å vise til denne bloggen. På den annen side så er et av formålene med en jakke at man har mange lommer til alle tingene, dvs. nøkler, idkort, sedler, mobil, noen underbergere, klut til å pusse briller, solbriller.  Svaret på dette fant jeg ikke på amazon, jeg vet det finnes der også, men ved å se jamesbondfilmen the man with the golden gun, der skurken, dvs leiemorderen scaramanga går rundt i en lyseblå safariskjorte med korte ermer, epauletter og fire lommer.
Neste dag ba jeg min lokale skredder om å sy meg noen slike skjorter, og selv om han er en sterkt troende muslim, hadde han denne james bond filmen hjemme. Jeg leverte han noen bilder, også fra 30-tallets safarimote.

Så kan man gjerne spørre seg hvorfor denne skjortetypen er bortimot umulig å få tak i. Det beste svaret vel at de færreste vet om denne typen skjorter utenom latin-amerika, hvor guyaberaen jo er standard for mange, både til galla og til hverdagsbruk. Et annet moment er selvsagt at en skjorte ofte er knyttet til en formell tradisjon, med slips og mansjettknapper og 33 ulike snipptyper.

En safariskjorte kan gjerne sys av lin, det funker bra i varmt klima, men er selvsagt ikke særlig slitesterkt og må strykes med bestemt og flink hånd. Jeg valgte stoff i bomull i poplinsveving av ikke den tetteste typen. En bruksskjorte skal jo gjerne lages av sterkt stoff. Det ble også lages en liten innvendig nokså skjult lomme med glidelås. Lommetyver finnes overalt.

Så kan man diskutere om man trenger epauletter. Dette er jo et minne fra den tiden militærjakken var forbildet for sivile jakker, og jakkeskjorter som i dette tilfellet. Begrunnelsen for å ha skulderklaffer, eller epålett som muligens ikke er det rette ordet, er at man har kikkertremmen på skulderen og skal man til å kaste seg i landcruiseren fordi det kommer en afrikansk bøffel brasende, skal altså kikkertremmen være festen innenfor knappen på skulderklaffen. Bøffel er forøvrig det farligste dyret her, fordi bøfler kan være nokså kjappe. De farligste bøflene er eldre og utstøtte dyr, som ikke lever i flokken.

Når det gjelder safariskjorter, leveres disse ofte med action back, dvs. at ermene er festet i skulderstykket via en fold, som gjør at man kan bevege seg lettere. I mitt tilfelle ga jeg opp å forklare min skredder hvordan dette lages. Det neste er selvsagt om det skal lages en splitt midt i ryggen, av samme formål, og også splitter i sidene. Alt i alt kun begrunnet ut fra funksjonelle forhold, akkurat som enkelte engelske tweedjakker er laget for at man skal sitte på hesteryggen.

Lokalt finnes det ulike typer av denne skjortetypen, India har sin, og i afrika kalles slike skjorter ofte for kongoskjorter, her i uganda er det særlig eldre menn som bruker en slik dress, med lange eller knekorte bukser i samme stoff og farve.

Safariskjorter lages ofte med lange ermer, og opprullbare ermer med knappefeste. Det er fordi kvelden, natten og morgenen ofte er kald når man er på safari, og at myggen biter. Av den grunn bør man også sikre seg at stoffet skjorten lages av, er noenlunde myggsikkert. Dette må veies opp mot at stoffet puster lett. Akkurat dette er en vitenskap der jeg har liten kunnskap. Den regelen jeg følger, og det gjelder sokker, er å kjøpe dem laget av sea island cotton, det er den tynneste og beste kvaliteten av bomull. Gamarella, Corgi og Pantherella anbefales når det gjelder tynne bomullssokker. Pluss et merke jeg ikke husker akkurat nå, dvs. bresciani ett eller annet. tror det er italiensk. fås hos mr porter og på jermyn street, og på en god dag hos ferner j i stortingsgaten.

I usa kan man få tak i safariskjorter med polstring på den ene skulderen, slike brukes gjerne på jakt. Jeg anbefaler alltid Filson og Beretta når det gjelder skjorter til jakt, og for den saks skyld jakker. Faktisk har Filson nå etablert butikk i London. Prisene ligger faktisk litt under prisene i USA.

Et usedvanlig dårlig bilde, men poenget fremtrer klart i dette motlyset i retning svømmebassenget og det store treet av typen afrikansk tulipantre. Fire lommer. klaffer, korte ermer.

Med eller uten sokker

Av og til dukker spørsmålet om det er greit eller ikke greit å ikke ha sokker i sko, opp. Svaret er at det er helt OK å gå barføtt i enkelte typer sko. Det finnes båtsko med gummisåle og perforert overlær, dvs. de er ment for seiling, med litt sjø på dekk av og til. Og det finnes sko som er uformelle, altså ikke oxfords, men pennyloafers, dvs. aurlandskotypen, som passer fint til dette bruket. Chukkasko er også laget for bruk med eller uten sokker.

Det avgjørende kriteriet er faktisk om skoene er foret eller ikke. Forede sko, utført i tynt kalvskinn, vil etter en tid med bruk uten sokker, bli ødelagt, dvs. foret går i oppløsning. Det er altså en viss fornuft i å ha på seg sokker som tar opp svetten, slik at levetiden på foret blir lengre. Uforede sko derimot, tåler godt svette, dersom skinnet er av god kvalitet. Kostnaden ved å ikke bruke sokker, i slike sko, er at overlæret utvider seg litt mer enn om skoen var foret, dvs. man må kjøpe sko som er akkurat passe. Kostnaden må selvsagt måles opp mot fordelen, som er at det føles mindre varmt og klamt. Å gå uten sokker signaliserer selvsagt også fritid. Det er helt uhørt etter min mening å gå på kontoret eller møte noen i en arbeidssituasjon uten skikkelige sko med passende sokker. Sokker skal forøvrig gå over leggmuskelen. Noe av poenget med sokker er altså å signalisere formalitet. Man skal ikke blafre hud i en jobbsituasjon. Det gjør man på stranden.

Jeg bor i øst-afrika, hvor kaldt betyr 18 grader om morgenen, og varmt over 35 grader, gjerne på ettermiddagen eller kvelden. Jeg skal ikke klage, jeg bor i Uganda, et land som mange mener har et perfekt klima. Poenget mitt er at man må også se bruk av sokker i sammenheng med været. Tørt og varmt klima betyr at man ikke trenger sokker, svært fuktig og varmt kan bety sokker, mens kaldt klima, slik som f.eks. i norge, betyr sokker.

Jeg mener å huske at det av og til i motespaltene i norske media, spalter som har faste artikler skrevet av ungpiker, blir påstått at det er helt feil, eller stygt eller det som verre er, med bruk av sko uten sokker. Alle har selvsagt rett til å mene noe om slikt, men det er altså tradisjonen, som for pennyloafers stammer fra 20-tallet, som bestemmer, og ikke en restylaneinjisert moteblogger i 17 årsalderen. I bunn og grunn kan man slevsagt gå kledt akkurat som man vil, men jeg henviser altså til tradisjonen, som ofte diskuteres på ulike fra på nettet, f.eks. styleforum. Det er mange skonerder i verden, og de møtes på slike steder, hvor de diskuterer lester ogpassform og skolisser og lærtyper og av og til mote. Skomote har normalt ingen ting å gjøre med kvalitetssko.

 Et par uforede semskede chukkas fra Trickers. Disse er svært behagelige å bruke uten sokker, gjerne til min tropeuniform, som består av bermudashorts og linskjorter med lommer, dvs. guajaberas. Chukkas er jo ørkensko, dvs. de er oppfunnet på 30-tallet i Egypt, vissnok av Clarks.

 Slik ser det altså ut dersom skoen ikke er foret. Det er stor forskjell på kvaliten på sko, så det er ikke bare lesten som må passe, men også skinntypen. Man må prøve. Det er overraskende stor forskjell mellom skinntyper angående hvor lang tid det tar å gå skoen inn, med eller uten sokker.

Dette er et par klassiske suede pennyloafers fra Trickers. Tradisjonen tilsier at man skal putte en mynt i hver sko, dvs. i slissen på overlæret. Vissnok fordi det er greit å ha mynter til å ringe etter hjelp dersom man har havnet utpå og trenger hjelp for å komme seg hjem. Sko av denne typer, Bass sin Wejun-modell, er typisk Ivy-mote. Den japanske boken Take the Ivy, fra tidlig 60-tall, dokumenterer godt denne preppy-stilen, som forøvrig vokste frem via Brooks Brothers og J Press, fra 30-tallet og utover.