Sykkelsadelen for den brede landevei

Det er selvsagt en adel som bruker sykkelsadel fra engelske Brooks. Produsert uforandret i lær og stål siden 1870 eller noe sånt. De fleste som sykler, nøyer seg med smale plastsadler beregnet på hurtige ritt. Da er det et poeng med smale sykkelseter. Har man en mer oppreist sykkelstilling, og sykler for å høre et ekorn som løper med lette skritt over stien, eller for å se en hare som blir jaget av en drever fra halden, er de brede sykkelsadlene fra Brooks  å anbefale.

Jeg ser stadig syklister med ADHD eller lignende diagnose, som sykler veldig fort, mens de tar store sjanser i trafikken. De smiler aldri, men de er sikkert i god form i de periodene de er skrevet ut fra sykehusenes avdelinger for kvestelser og benbrudd. Sånne folk sykler på smale sykkelsadler, og ofte ser man dem tørke bort nesedråpen med sine sykkelhansker, som de også har på seg når de hilser på andre folk.

Jeg sykler fordi min kone påstår jeg smiler og blir i godt humør når jeg sykler, i min oppreiste sitteposisjon. Jeg sykler fordi jeg er glad i å sykle, selv om det hender jeg gir jernet i en oppoverbakke, for å få litt trening. De få nedoverbakkene som er her borte, må jeg forsere med en viss forsiktighet, siden turister gjerne virrer rundt, filmende med sin iphone, på sykkelstiene langs elven og i parken.

Siden jeg er en ihuga tilhenger av britiske herresko, er det helt naturlig for meg å også være glad i lærsadlene til Brooks of England. De tilpasser seg sitteknutene, dvs. de benutvekstene man har i tilknytning til rumpa og bekkenet og som naturen har beregnet at man skal sitte på. Har man veldig tette sitteknuter, skal man ha smal sadel, er hoftene bredere, ligger det an til bredere sykkelseter. Det er logikken.

sjekk http://lovelybike.blogspot.com/2009/10/brooks-saddles-demystifying-system.html

Jeg har to sykler og min kone en, og da jeg satte på en bred brookssadel på min kones sykkel, uten at hun fikk komme til ordet, det gjør hun i tilstrekkelig grad ellers, var hun fornøyd. Selv om hun aldri hadde hørt om Brooks tidligere. Siden vi bor i en storby med dårlig veinett, og mange humper og hull, er det et poeng at sadelen har fjæring. Det finnes mange lærsadler uten fjæring. De er beregnet på gode europeiske landeveier.

 Alt som er forkrommet, varer evig!  B-33 modellen har doble fjærer bak. Den er den mest behagelige sadelen å sykle på som jeg noengang har prøvd. Setefestet på min RareRolls8 bruker to allen keys nr. 5. En vanlig sykkelnøkkelsamling er litt knølete når man skal justere frem til perfekt sittestilling, det er bedre med en litt lengre nøkkel. Som den oppmerksomme leser allerede har notert seg, er disse sadlene, denne er vel produsert siden 1928, beregnet på større sadelvesker for mat etc. Derfor har de solide fester for veskene.

 B-33 forfra. For å justere frem ønsket bredde for setefestet til sykkelen, brukte jeg en tvinge for å tvinge den nederste underliggeren inn en millimeter eller to da jeg festet setet. Det er ingen tvil om at dette er et sete som er beregnet for dårlig vei og større vekter.

 Brooks B-73 modellen. Den er litt mindre bred enn 33-modellen, og har springfjærer også foran.

B-135.  Min kones sykkel, forøvrig en brompton 6 gears, de er svært praktiske når man sykler så langt man kan, spiser en solid lunsj, og så tar toget eller banen eller en bil hjem. Når man har en brompton, har man ikke sykkel, men et personlig transportsystem. De folder sammen til rundt 60 x 60 x 30 cm, og man tar de lett inn i garderoben eller under restaurantbordet i sammenfoldet tilstand, dekket over med den såkalte folding bag, øverst, slik at ingen skal kunne beskylde deg for å ta med sykkelen inn på restauranten. B-135 er lettversjonen av B -33 modellen.

Glinsende sko

Lær som ligger til garving ett halvt år, i en passende blanding av eikebark og vegetabilske oljer, og som er laget av hestelær, får en spesiell fin glans. De skal ikke pusses med vanlig skokrem, og læret blir bare vakrere og vakrere med årene. Siden en hest kun gir lær til ett par med sko, er shell cordovan dyrere enn vanlig lær, og det er også vanskeligere å arbeide med. Det gjør at shell cordovan sko er lite utbredt, og 40- 80 % dyrere enn tilsvarende sko i vanlig lær. Den største produsenten av slike sko er amerikanske Alden, de bruker hestelær garvet hos det Chicagobaserte firmaet Horween. De aller fleste shell cordovansko som man finner i butikken, det vil i praksis si butikker i Jermyn Street i London, og noen i Paris og New York, samt noen arabiske og asiatiske skobutikker, er laget av dette læret. Et lite unntak er læret fra italienske Compipel. Moganofarven fra dette garveriet brukes bl. a av Trickers. Alfred Sargent og Crockett &Jones bruker normalt shell cordovan fra Horween.

Det betyr at jeg har boots i hestelær fra horween, det står forøvrig stemplet på innsiden, siden jeg fikk tak i et par Peal-boots i shell cordovan på høstsalget hos Brooksbrothers. Normalt er sko av denne lærtypen aldri på salg, men sikkert nokså tilfeldig fikk jeg altså en par hestelærsboots til halv pris for noen år siden, de er forøvrig omtalt i denne bloggen for ca 2 år siden.

Jeg liker Trickers for mange ting, bl.a. de litt mer bredere lester enn C & J, men det beste med Trickers er at de har sitt fabrikkutsalg for ukurante modeller på ebay. Når VAT er trukket fra, blir det ca halv pris. For sko som er produsert til en eller annen butikk, eller varehus, og som altså ikke tilhører standardsortimentet. Stor var min glede i vår, da jeg fikk tak i brune chukka boots i mogano nr. 8 farven, og sorte dressboots. Med danitesåler. Kjøper man Alden hestelærsko, får man ikke gummisåle. Alden er såpass konservative at de kun kjører lærsåler. Det er forsåvidt ikke umulig å legge på noen tynne slitesåler i gummi, problemet er at man da må justere høyden på hælen. Enten med lær eller gummi. Sistnevnte må festes skikkelig, og da blir det hele tiden turer til skomakeren.

Diskusjonen om lærsåler eller gummisåler er typisk nok annerles i et tørt klima, eller blant folk som holder til innendørs hele dagen og hos de som holder på med flanering eller turgåing. Personlig mener jeg lærsåler, med både strevet med impregnering av sålen mot fukt, og omsåling, som er dyrt, ikke er tilpasset et moderne liv, med rask og langsom gange i regnvær, på glatt underlag.

Når jeg først er inne på digresjoner, må det nevnes at det eneste stedet man får Trickers i New York, nede i West Village, http://grahamefowler.com/shop/item/mens-cypress-cordovan-derby-brogue/, har et stort utvalg i Trickers i hestelær. Sannsynligvis verdens største. Leffot like ved holder seg med kult rundt egne versjoner av Alden shell Cordovan. Leffot er en av de beste skobutikkene i verden for flotte herresko. Jeg synes slike sko er litt for polerte, derfor liker jeg country brouges fra Trickers. Sko som skal brukes i søle og vann.

Når det er tale om så vakre og kostbare sko som de som er laget av shell cordovan, blir det meningsløst å si at det kun er sorte lave oxford eller derbies som kan brukes til mer formelle anledninger. Både chukkaboots, chelseaboots, og litt høyere boots, må kunne brukes til sort eller mørk dress. Konservative klesbraminer vil sikkert protestere, men i USA er jo cowboyboots ofte brukt til smoking, f.eks. i Texas.

C &J har forøvrig to modeller i shell cordovan som er ytterst praktiske. Nemlig modellen Skye, som er en brogue boots, og en vanlig brogues oxford i mørkebrunt. Begge med danitesåle.

 Trickers dressboots i sort shell cordovan, med danitesåle. Lesten er 2298- som er true to size.

 Trickers chukka, eller polo, i brun, dvs. mogano, danitesåle. Lest 2298.

Peal-boots i hestelær fra Horween, i den mest kjente farven, nr. 8. laget hos C& J . Modellen der heter Harlech.