the filson packer coat

Det er ikke ofte folk kommer løpende etter meg på gaten, for å fortelle meg at jeg har en ekstra velknyttet sløyfe eller at jeg tar meg spesielt godt ut i min blue sharkskin dress. Jeg er en hund etter smiger og beundrende blikk, men aller best er det når folk forteller til meg at jeg er ualminnelig velkledd. Av og til mister folk beherskelsen, og spør meg om de kan få ta på stoffet. Det kan jo skje dersom man har en fin 180 stoffs dress eller har vært heldig med tweeden. Hver gang jeg tar meg en tur i min Filson packer coat, får jeg ros fra fremmende på gaten. Great jacket. great coat. awsome! etc. og folk spør meg høflig om å få lov til å ta på sherling-slagene. Det er som om folk ikke tror at det lages slike jakker lenger, den er jo som tatt ut fra beretningen til ingeniør berg i amerika på 50-tallet. Faktisk har Filson lager denne jakken siden 1924. Så når folk spør om jakken, spør jeg tilbake om de visste at dette var en amerikansk klassiker. Og så sier jeg til dem at nå vet de det. Man skal selvsagt senke stemmen andektig når man sier det. Det er ikke så mange amerikanske klassikere igjen, som er laget i Seattle.

Dette er en tømmerhoggerjakke, eller nærmere bestemt en oppsynsmannsjakke, siden den har kartlomme på ryggen. Man kan se for seg hvor glade inspektørene som organiserte tømmerdrifter på 20-tallet ble når de oppdaget at denne jakken var både romslig, dvs. alska fit, i motsetning til seattle-fit som er litt mer kroppsnært, og at jakken tålte en regnskur. Denne jakken er laget av Filsons signaturullstoff, et tykt vadmelaktig stoff som varmer godt, beskytter mot regn, og som også puster bra. Det er ingenting som er som ull om vinteren.

Jakken finnes i en enklere utgave,  uten kragen av lammeull, og uten dobbelt stoff. I norge kalles vel den en canadaskjorte og slike jakker passer bra om høsten, eller i andejakten. The packer coat har dobbelt stoff over overrygg og skuldre og ermer, samt mange lommer. Det beste med jakken er uten tvil kragen. Den kan rulles opp når det blåser, slik at man ikke fryser ved ørene eller i nakken, og kragen kan også kneppes fast i lukket posisjon. Normalt er det greit å ha den i åpen posisjon. Til helgen er det meldt om ned mot 20 kuldegrader og kuling. Da har jeg tenkt å ha kragen oppe, og lukket. En utrolig funksjonell sak.

Mine innvendinger mot jakkens konstruksjon er føsrt og fremst at den ikke har lommer for underbergerflasker. En fritidsjakke bør ha det. Som kjent er underbergerflasker på størrelse med hagpatroner, så det finnes jo jaktvester man kan kjøpe til denne bruken. Det er forøvrig vanskelig å få tak i underberg i USA, men her på upper east får jeg faktisk tak i det oppe på 2 ave og E 86th hos den tyske slakterbutikken Schaller und Weber. Det er den eneste butikken på manhattan som leverer svineribbe på norsk måte, dvs. med rutet svor. Her borte stykker man kjøtt på andre måter enn i europa.

Jakken finnes også i sort, men siden det er så mange her borte som går i sort, fordi man har inntrykk av at alle som leser bøker frivillig, bør gå i sort, mener jeg rødt er den beste fargen. Jeg liker rødt, det er fargen for faner i de store slag, og lidenskapens farge, og selvsagt også rødvinens farge.

Her kan du lese mer om jakken, og hva brukere mener om den

http://www.filson.com/products/wool-packer-coat.10040.html

 Ifølge min kone får den store kragen mitt store ansikt til å virke enda større. Min måte å se det på er at det får mine skuldre til å virke enda bredere.

 Når det kulingen herjer mellom skyskraperne, varmer det godt å rulle opp kragen.

 Brystlommene hat god plass.

 Doble ermer konstuert for maksimal frihet til bevegelse. Det er sikkert derfor the packet coat er et amerikansk ikon. Da jeg bestilte jakken, fantes det bare 5 stk av den i min størrelse i hele USA. Det er ikke mange som kjøper slike jakker lenger.

Kartlommen bruker jeg til aviser og til å putte luen i når jeg går inn på grand central. jeg liker ikke å stå med luen i hånden.

Lodenfrakken

Et av mine mål med min bekledning er å være ulastelig antrukket. Jeg har en tendens til å kommentere og hevde mine standpunkter i tide og utide, for ikke å snakke om den raske replikken man ikke burde levert. Jeg har stor tro på at jo mer velkledd man er, jo mer slipper man unna med. Skoene er viktigst, men også frakken kan spille stor rolle. En kappe kan jo snus etter vinden, og det kan man vel også gjelde frakken. Dersom den da har et klassisk snitt. En av de mest klassiske frakketypene er Lodenfrakken. Den er bayersk og østerrisk i sin opprinnelse, vissnok fra 1100-tallet, da de lokale teutonerne lærte å koke sine ullkleder og børste dem pene. Loden ligner på norsk vadmel, og er altså dampkokt ullstoff som er kardet og børstet i det uendelige. På den måten får man et tynt og sterkt stoff som er vindtett og nokså vanntett. Kappen er vel urformen, men en klassisk Lodenfrakk har rett snitt, dvs. den er kuttet rett ned. Med en stor folde i ryggen. Den kan være foret, men de fleste er uforede.

I min jakt på tidløs eleganse, hadde det seg slik at jeg var innom nettbutikken til Cordings of Picadilly, og på vintersalget fikk jeg tak i en slik lodenfrakk jeg hadde vært på jakt etter lenge. Den klassiske typen, sydd hos Schneiders i Østerrike. Så kan man spørre seg hvorfor man skal ha en slik frakk. En grunn er at den både er regnfrakk og gir varme, slik at man kan komme seg til operaen med verdighet, selv om det stormer og regner. Den er altså en overgangsfrakk, og alle som har frakker, vet jo hvor vanskelig det er å finne en god overgangsfrakk, som passer når trenchcoaten blir for kald, men vinterfrakken blir for varm. En lodenfrakk veier heller ikke så mye, så det passer godt når man er reisende i tempererte og kalde strøk om vinteren.

En annen grunn til å velge en lodenfrakk er selvsagt at man viser flerkulturell forståelse. Hva er en engelskmann uten sin tweedfrakk? Selvsagt skal man gå med tweedfrakk om vinteren. Men hva er vel en mann fra bayern uten sin lodenfrakk? For ham er loden det samme som tweed er for engelskmannen. I min jakt etter kulturell fleksibilitet, synes jeg det er greit å gi respekt i begge retninger. Iført en ulastelig Lodenfrakk åpner de fleste restaurantdører seg i Tyskjland, og også i andre land. Mørkegrønn loden signaliserer trygghet, tenker jeg, mens jeg bestiller en vodka martini og starter gjennomlesningen av menyen.

Jeg liker Cordings veldig godt, ikke minst fordi de har tatt utgangspunkt i hvordan kroppen til en mann i 50-årene er. Cordings er ikke mote, det er stil. Jeg bestilte som nevnt frakken på nettet, og i samme størrelse som jakkene mine, dvs. 56. Og frakken sitter perfekt. Det samme gjelder forøvrig skjortene til Cordings. Snittet er perfekt for min kroppsform.

Ser jeg ofte folk i lodenfrakk på gaten? Svaret er et rungende nei. Loden er ikke mote akkurat nå, det var det litt på 80-tallet. At loden ikke er mote nå, er absolutt et argument for å kjøpe en slik frakk. Lodenstoff er bortimot uslitelig, så i løpet av et langt liv vil man sikkert oppleve at loden er inne, og så ute, og så inne, og så ute. Det er moteverdenen, og den har ingenting å gjøre med klassisk herremote.

 Den midtstilte folden på ryggen, er kjennetegnet på en ekte lodenfrakk. Strengt tatt er det bare Steinbock og Schneiders som kan lage lodenfrakker.

 Min frakk er ikke foret, og under ermene er det lufting, slik at svetten fra litt for mange underbergere kan slippe ut.

 Denne knappen er bare til pynt, tror jeg.

Cordings har de siste årene fått et større utvalg macer og tweedfrakker.