Lodenfrakken

Et av mine mål med min bekledning er å være ulastelig antrukket. Jeg har en tendens til å kommentere og hevde mine standpunkter i tide og utide, for ikke å snakke om den raske replikken man ikke burde levert. Jeg har stor tro på at jo mer velkledd man er, jo mer slipper man unna med. Skoene er viktigst, men også frakken kan spille stor rolle. En kappe kan jo snus etter vinden, og det kan man vel også gjelde frakken. Dersom den da har et klassisk snitt. En av de mest klassiske frakketypene er Lodenfrakken. Den er bayersk og østerrisk i sin opprinnelse, vissnok fra 1100-tallet, da de lokale teutonerne lærte å koke sine ullkleder og børste dem pene. Loden ligner på norsk vadmel, og er altså dampkokt ullstoff som er kardet og børstet i det uendelige. På den måten får man et tynt og sterkt stoff som er vindtett og nokså vanntett. Kappen er vel urformen, men en klassisk Lodenfrakk har rett snitt, dvs. den er kuttet rett ned. Med en stor folde i ryggen. Den kan være foret, men de fleste er uforede.

I min jakt på tidløs eleganse, hadde det seg slik at jeg var innom nettbutikken til Cordings of Picadilly, og på vintersalget fikk jeg tak i en slik lodenfrakk jeg hadde vært på jakt etter lenge. Den klassiske typen, sydd hos Schneiders i Østerrike. Så kan man spørre seg hvorfor man skal ha en slik frakk. En grunn er at den både er regnfrakk og gir varme, slik at man kan komme seg til operaen med verdighet, selv om det stormer og regner. Den er altså en overgangsfrakk, og alle som har frakker, vet jo hvor vanskelig det er å finne en god overgangsfrakk, som passer når trenchcoaten blir for kald, men vinterfrakken blir for varm. En lodenfrakk veier heller ikke så mye, så det passer godt når man er reisende i tempererte og kalde strøk om vinteren.

En annen grunn til å velge en lodenfrakk er selvsagt at man viser flerkulturell forståelse. Hva er en engelskmann uten sin tweedfrakk? Selvsagt skal man gå med tweedfrakk om vinteren. Men hva er vel en mann fra bayern uten sin lodenfrakk? For ham er loden det samme som tweed er for engelskmannen. I min jakt etter kulturell fleksibilitet, synes jeg det er greit å gi respekt i begge retninger. Iført en ulastelig Lodenfrakk åpner de fleste restaurantdører seg i Tyskjland, og også i andre land. Mørkegrønn loden signaliserer trygghet, tenker jeg, mens jeg bestiller en vodka martini og starter gjennomlesningen av menyen.

Jeg liker Cordings veldig godt, ikke minst fordi de har tatt utgangspunkt i hvordan kroppen til en mann i 50-årene er. Cordings er ikke mote, det er stil. Jeg bestilte som nevnt frakken på nettet, og i samme størrelse som jakkene mine, dvs. 56. Og frakken sitter perfekt. Det samme gjelder forøvrig skjortene til Cordings. Snittet er perfekt for min kroppsform.

Ser jeg ofte folk i lodenfrakk på gaten? Svaret er et rungende nei. Loden er ikke mote akkurat nå, det var det litt på 80-tallet. At loden ikke er mote nå, er absolutt et argument for å kjøpe en slik frakk. Lodenstoff er bortimot uslitelig, så i løpet av et langt liv vil man sikkert oppleve at loden er inne, og så ute, og så inne, og så ute. Det er moteverdenen, og den har ingenting å gjøre med klassisk herremote.

 Den midtstilte folden på ryggen, er kjennetegnet på en ekte lodenfrakk. Strengt tatt er det bare Steinbock og Schneiders som kan lage lodenfrakker.

 Min frakk er ikke foret, og under ermene er det lufting, slik at svetten fra litt for mange underbergere kan slippe ut.

 Denne knappen er bare til pynt, tror jeg.

Cordings har de siste årene fått et større utvalg macer og tweedfrakker.