klassiskherremote: Til kvinner om lestene

Det hadde seg slik at jeg skulle holde et foredrag, på engelsk, om et passende tema. Jeg har noen år gått på språkkurs på vayen, dvs. Y92, eldre jøders landsforbund sin kulturinstitusjon på 92 og lex. et strålende sted på upper east side. Jeg var klar til å krone min språklige seier med et foredrag om menn og sko.

Ca 15 kvinner, fra middelklassen, fra ulike land, satt spent og lot meg begynne mitt foredrag, som var en gjennomgang av hvordan en mann etter min mening bør tenke omkring sko, dvs. kjøpe kvalitetssko som holder hele livet, at man vedlikeholder sko på samme måte som en bil, nemlig service av og til, og at man sørger for å ha et passende utvalg til hverdag og fest, og til annen bruk. Et par sko som skal avskrives over 30 år, når overlæret endelig er gått inn, kan gjerne koste en del mer enn standardsko kjøpt i en hvilken som helst moteforretning, med garantert brukstid på max 3 år, hevdet jeg, mens kvinnene, i sine Eileen Fisher-jakker, nikket forståelsesfullt. Alle kan jo forstå at det kan lønne seg med litt kvalitet. Eileen Fisher-klær er et New York- og USA fenomen, klær som har et godt og forgiving snitt, tilpasset kvinner som spiser litt for mye ostekake.

Så gikk jeg rett løs på mitt kronargument vedrørende skokjøp, nemlig at en mann må velge ut et passende antall skomerker, 3- 4, fortrinnsvis Trickers, Chrokett and Jones, Cheaney, Sargent, og under tvil, Alden. Slike skoprodusenter har opptil 20 ulike lester de produserer de ulike skotypene på. Smale lester, brede lester, lester for de med eksta korte eller lange føtter etc. På engelsk heter lest last, lasts i flertall. Lærerinnen på kurset nektet for at det finnes et slikt ord, enda hun er fra Boston. Dette satte tonen for hele foredraget. Kvinnene kunne ikke forstå at det var noe poeng i å begrense utvalget av sko, jeg fikk nærmest inntrykket av at det å se og prøve sko var selve hovedpoenget, gjerne noen venninner sammen, slik at de etterpå kunne gå på cafe og spise en sen lunch. Jeg skal ikke skryte på meg noe særlig analytisk intelligens, men poenget mitt var jo å beskrive en metodikk for gentlemen, for å gjøre det enkelt for en mann å skaffe seg passende sko på en enkel måte, som jo er å gå inn i en slik skobutikk og be ekspeditøren se på føttene og si hvilke lester som er aktuelle. Så skriver man seg dette bak øret. Neste gang vet man hvilke lester som passer, og så går man runden i de ulike merkene. Cheaney er stort sett alltid korrekt siza. Trickers sine landlige modeller, type Bouton, lest 4444, er beregnet for solide ullsokker, og er mellom en halv og en størrelse for stor. Trickers last 2298 er lavere over tærne, men true to size.

Til min store overraskelse fikk disse tanker en slapp og likegyldig mottagelse. Det virket som om min tankegang, selv om jeg brukte opp alle mine samlede pedagogiske evner, var fremmed for disse kvinnene, der de satt med sine perlerader og casmerecardigans. Det er en avgrunn mellom sko fra Northampton og slike kvinner, tenkte jeg i mitt stille og lett irriterte sinn. Ikke nok med at de ikke vet hva lester er, de vil heller at deres menn skal kjøpe billige sko, som gjerne ser bra ut et par uker, slik at de kan piske sin mann ut på en ny shoppingrunde for sko.

En mann som tar sine lester alvorlig, kjøper ikke mange, men høvelige sko. Lestene adler mannen, pleide min bestemor si, hun hadde en far som hadde vært skomaker, og på den tiden hadde mange sine lester hengende på en krok på veggen. Lestene tok man med til skomakeren når det var tid for nye sko.

Dersom man kjenner et skomerke, hvilke lester som passer foten, og om størrelsene er true to size, kan man gjøre gode kjøp på amazon og ebay uk. Gjerne halv pris på fabrikkutsalg etc. Det er det jeg gjør. Jeg har også en annen grunn, og det er at jeg alltid jakter på sko med cushion rubber, dvs. ultralett og fleksibel såle. Det er faktisk ikke så enkelt å få fatt i. Rågummisåler er veldig tunge, men gir best feste på is. Commandosåler gir best feste på grus og i skog og hei, mens danitesåler er helt greie til vanlig bybruk. jeg måtte bare nevne det.

Konklusjonen på mitt foredrag er at det ikke var noen suksess. Jeg falt gjennom, og det jeg tror jeg falt gjennom på, er hvordan kvinner om sko og klær generelt. De ser på farver, de ser om skoene er vakre etc. Jeg har vært gjennom en del slike runder med min kone. før hun endelig forsto dette med lestene. Jeg pleier gjerne gi råd om sko og klær, og jeg gjentar igjen. Ta gjerne en tur til London og Jermyn street, som er den beste skogaten i London. Ta runden. Begynn med Trickers mot vest og gå østover. I denne gaten tar man lestene alvorlig.

Derbies. fra Trickers. Mogano shell cordovan. Slike sko passer til alle typer dresser, bortsett fra sort. Generelt anbefales nå brune sko til det meste. sloganet brown out of town er engelsk fra ca 1880. litt utdatert. Slike sko varer et helt liv og skal aldri pusset med noe annet enn en børste. vanlig skokrem ødelegger shell cordovan, eller horshide, eller hestelær. Slike sko blir vakrere jo mer de pusses. Hestelær lysner med årene og får patina. Vanlig lær mørkner.

20-talls-stil dress boots, laget av Alfred Sargent, I presume. Peal er merket, men det er bare et varemerke. Dressboots passer iallefall godt om høsten og vinteren.

Trickers bourton 4444 lesten. De er brede og passer selvsagt derfor til de som har litt brede føtter. Akkurat disse har commandosåle. Country brogues er vel den korrekte betegnelsen. Overlæret går helt opp under snøringen, noe som gjør at slike sko tåler en god del regn. Jeg bruker nesten aldri skokrem fordi den ofte ødelegger den originale farven, men slike utendørssko må settes inn skofett eller impregnering.