Sko for tropene

Trope (litteratur)

Portal: Litteratur

Trope (fra gresk tropos) i litterær betydning et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteraturen. Tropologi er bruken av troper i tale (retorikk) eller i skrift (litteratur).

Et eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»).

I bibelfortolkning er tropologi fortolkningen av skriftens overførte betydning, bokstavelige betydning eller Guds hensikt med betydningen av Bibelens ord, og kan enten være den overførte eller den direkte betydningen, hvor førstnevnte henviser til ordenes inspirerte betydning knyttet til personer, gjenstander eller handlinger i Det gamle testamentet.

Nettstedet TVtropes har ei lang og utførlig liste over faste troper i alle medier, med en selvsagt hovedvekt på amerikansk og engelsk media (og/eller internasjonal litteratur). Lokale "troper" kan ikke lett oversettes, og norsk media og litteratur har en håndfull slike:

• Den fulle trønderen
• Den masete bergenseren
• Den pietistiske sørlendingen
• Den bråkete nordlendingen (han kommer ellers i en rekke varianter).
• Den tagale østlendingen/den treige østlendingen
• Den snobbete vestkantmannen/Vestkantjenta/Overklassefrua.
• "Arbeideren" i forskjellige varianter
• "Folkeopplysningsmannen"
• Den akterutseilte folkeopplysningsmannen/den "gammeldagse skolelæreren" -mye brukt i nyere litteratur og fjernsyn/film .

Plutselig befinner jeg meg i tropene, like ved Victoria-sjøen i Øst-Afrika. Tropisk sett som en mann som skriver om sine sko og klær fordi han bor i et stort hus med plass til mange sko, som passer i tropene.

Jeg hadde opprinnelig bestemt at jeg skulle bruke de neste årene på å bygge opp en større samling bermudashort, tropehjelmer, lange strømper og løsbarter, samt hvite smokingjakker og sorte pennyloafers, som faktsik er meget korrekt til smoking. Min kone var så vennlig å gjøre meg oppmerksom på at tropehjelmer ikke er passende her. Det kan henlede oppmerksomheten mot historien, dvs. britisk kolonihistorie, og den er ikke bare edel dåd. Så min første tropehjelm er plassert innerst i skapet, sammen med tweedfrakkene. 

Derfor er dagens tema sko for tropene, underavdeling perforerte sko. For å bygge opp spenningen mot neste epistel, kan jeg nevne at sko som passer i varmt klima også kan være sandaler, brogues med overdel av canvas, flettede mokkasiner etc. 

Mitt møte med Clarks Desert-boots i sort perforert semsket skinn, var på madison ave i nyc. De opprinnelige ørkenskoene til Clarks er ikoniske, og modellen er mins 60 år gammel. Stor var min forbauselse da jeg så at disse bootsa var perforerte, dvs. passende for tropisk klima, idet jeg akkurat da var på flyttefoten til Afrika, og engstelig for å ikke bunkre opp tilstrekkelige mengder med sko for varmt klima. Lett på foten, (er dette er trope?) sprang jeg ivrig inn i butikken, rundt E 47th. De hadde ikke min størrelse, siden denne modellen var ny for året og meget populær. Høflig, men bestemt gjorde jeg btikken oppmerksom på at det normalt betyr at de kan bestille mange flere, som sikkert vil bli solgt. Noe betjeningen sa seg enig i. Så da jeg uken etterpå stakk innom, fikk jeg tak i disse bootsene i min størrelse.

Sånn i farten kan jeg gjerne lovprise Clarks for nettheten i sålen, en slags porøs gummi som ikke veier noe særlig. Å gå med disse skoene er som å gå med joggesko, forskjellen er at man kan bruke disse i mer formelle sammenhenger, siden hullene er såvidt små. En liten sak, men også viktig i den forstand at man normalt ikke slipper inn på en god restaurant med joggesko. Slik skal det være. 

Jeg hadde en noenlunde tilsvarende historie med mine Sperry-loafers, som også nå har funnet ut at båtsko bør lages med hulli, slik at havet som renner inn når man seiler, kan renne ut. I reklamen blir det påpekt at hullene er laserskåret og jeg slår meg gjerne til ro med slik, for det betyr at barnearbiedet kun består av å lime sålen fast til overlæret. Som kjent lages de fleste slike sko i østen, hvor barn må begynne å arbeide lenge før de er modne for barnearbeid.

Disse skoene varer neppe et helt liv, slik som mine Trickers. Men i løpet av noen år har de spart meg for mye fotsvette, og kan sikkert pensjoneres i loafershimmelen med god samvittighet. Dette er forøvrig billige sko, ca 90-150 dollar. Clarksene er rette i størrelsen, det er stort sett engelske sko, mens sperryene er små i størrelsen, dersom man kjøper sko på nettet.

På det lokale kjøpesenteret har de forresten et større utvalg i flettede sko fra Italia. Markedet har alltid rett, og det betyr at mine perforerte sko har ledet meg til et sted der slike sko er passende.

Til safari, som jeg akkurat nå trener meg opp til, bør skoene være slangesikre. Det kan bety at mine solide boots fra Trickers igjen kan bli aktuelle. I mellomtiden trener jeg meg opp på venstrekjøring. Jeg har hengt opp en gul lapp hvor det står. #Vær vennlig å kjør på venstre siden, og hold deg ca midt i veien#. Det er faktisk giringen som er mest uvant, vi har en bil med automat, den er grei, men safaritraktoren er manuelt giret, dvs. det er en 10 år gammel landcruiser med en relativt treg dieselmotor. Til gjengjeld er den meget solid. Noen ganger kan hullene i veien være like store som på veien ut til Newark eller JFK, så det er bra at forstillingen på en slik Prado, som den heter i Afrika og i Australia, er solid konstruert. 

 Seilerskomodell fra sperry

 Clarks

 I motlys, slik at hullene som er perforert av en laser, fremtrer klart mot den elfenbenshvite bakgrunnen.

 Strengt tatt vil jeg kalle denne bootsen for en chukka-boots.

Tungt reisende

Det er mange som reiser lett. Jeg er ikke en av dem. Når jeg er på reisefot, blir det alltid til at jeg skal ha med meg det ene eller det andre som håndbagasje, og det er tema i dag. Hvilke utfordringer står man overfor som reisende med håndbagasje?

Svaret er at en slik reiseform, som jeg deler med de fleste, krever planlegging og en fast strategi. I mange år slet jeg med dårlige vesker, plastposer fra taxfree-butikken, flasker som falt av, mangel på plass og mangel på evne til å håndtere stor vekt, for ikke å snakke om håndteringen av kranglete betjering på innsjekk på flyplassen.

Min løsning er en solid Rimowa Topas trillekoffert som arbeidshesten i forholdet. Min utgave har to trillehjul, og det finnes en del situasjoner der det er mye bedre å ha fire hjul under. Rimowaen ble innkjøpt for 5 år siden, da jeg hadde et overfladisk forhold til trilling på fire hjul. Den er selvsagt IATA-godkjent, dvs. den overholder målene for håndbagasje. De fleste har en litt større håndkoffert, og det er ingen dårlig strategi, men jeg kjøpte en som er lovlig under alle innsjekk. Man blir lei av å krangle med skrankepersonalet på flyplassen.

Dersom man skal gå lange avstander på flyplasser, typisk i transit, er 4 hjul overlegent best. Vekten på bagasjen blir kanalisert rett ned, helt i pakt med newtons lover , og da er det meste overlatt til gode kulelagre i hjulene. Dersom man skal trille håndbagasjen utendørs, på brosten, ned trapper, og ellers forsere ulike hindre, har to litt større hjul fordeler, ikke minst fordi man kan være mer brutal. To store fastmonterte hjul tåler mer enn 4 mindre roterbare hjul. Om dette er det skrevet mye om i litteraturen, og særlig folk som reiser mye, grunner over dette spørsmålet.

Neste punkt er flyfraktbetingelsene. Der sies det stort sett at man har rett til å ta med seg en passende håndkoffert inn på flyet, og en mindre håndveske, eller PC-veske som menns vesker heter. Det var først for to år siden at jeg forsto at det var her muligheten for å få med 30 kg ekstra, som jo det hele handler om, ligger. En solid bygget trillekoffert som er seritfisert for 80 kg på det uttrekkbare håndtaket, er betingelsen for å få med ekstra vekt. Reisende som velger pene  og lette ombord-trillekofferter gjør her ofte en generaltabbe. Vridde og grovt deformerte håndtak som ligger henslengt langs gangveiene på flyplasser, forteller om at dette er en sak man må ta alvorlig. En Rimowa Topas er sertifisert for å tale 80 kg, ifølge mine opplysninger.

Neste punkt er å få tak i en PC-veske som er stor, men ikke bredere enn trillekofferten, som jo er laget for å kunne trilles i midtgangen. Når man står i butikken, må altså blikket vendes oppover, der det er muligheter for å få ekstra plass, og ikke til sidene. Neste punkt er å se etter en ekstra bag, type tote-bag, som man kan ha med seg, i tilfelle man plutselig står der på flyplassens vinutsalg, med 14 flasker portvin i den ene hånden, og 9 liter med underberg i den andre.

Det er almenn enighet mellom tungt reisende at bager som man bare hanker på håndtaket, ikke fungerer så bra. Disse veskene vil lett slenge til sidene når man tung av skyldfølelse entrer flyet og skal forsere den vanskelige midtgangen uten at man sfår uønsket oppmerksom fra flyvertinnene. Jeg klarer ikke å forestille meg en verre situasjon enn at flyvertinnen ber om at du leverer din håndbagasje som innsjekket bagasje.

De to ekstra veskene må altså ha en anordning som gjør at de plasseres fast og elegant på håndtakets fremre eller bakre kant. Det finnes flere retninger her. Vesker av denne typen, for damer, har ofte elegante og skjulte løsninger, med eller uten alskens glidelåser. For barske menn som er vant til å bære gullgraverstil-vesker i tung og industriell bomullstwill fra Filson, vil denne lille remmen, eller håndtaket, som oftest bare være utvendig påsydd. Akkurat som en trench-coat har påsydd hemper for håndgranater, bajonetter etc.

En oppsummering tilsier da at du kan ha en fullstappet håndkoffert med f.eks. bøker og dokumenter, som man jo ikke vil sjekke inn siden de relativt sett er nokså tunge, samt en stor PC-veske med alle de fordømte 17 laderne, kablene, fotoapparatene, macene, ipadene, iphoner for ulike land etc. Elektronikk er også nokså tungt, mens det samtidig er viktig at man lett kan dra fram macbooken for å vise den frem i sikkerhetskontrollen.  Så vet man jo at man skal ha med seg 7 kg goudaost fra amsterdam, og noen liter barolo og noen liter underberger eller xo. Den plasseres i totebagen, som altså henges opp på motsatt side som sin broder pc-vesken.

På denne måten er det lett å få med seg 20 kg som håndbagasje, samtidig som dette er lett å ta med ombord i flyet, eller langt avgårde inne på flyplassene. Dersom man er en frøsen reisende, kan man også få plass til et reisepledd på denne måten, siden reisepledd jo er forsynt med reimer. På lengre flyreiser kan det ofte være kaldt i kabinen. Jeg heller foreløpig til en devold ullfleece-jakke. Jeg vet at kvinner i sin beste alder ofte sverger til pashmina-sjal. gjerne i casmere. Strengt tatt handler alt om vekt når man er reisende. Men et godt ullpledd kan faktisk redde situasjonen dersom man må vente.

Mine to oppå-kabinkofferten-vesker er selvsagt laget av Filson.  Min kone sverger til tilsvarende vesker fra Tumi. De er ikke så lette å finne, men man kan sikkert bestille på nettet.

 her ser vi ekstraremmen som gjør at en slik veske er lett å hanke på håndtaket på trillekofferten

 tilsvarende for ekstrabagen

 Denne totebagen fra Filson er laget som en hommage til Magnum-dvs- det er engentlig en fotbag. Innmaten er polstret, og sånn i farten vet jeg ikke hvor den er blitt av. For meg er det viktig at bager har mange lommer, slik at jeg kan legge eventuelle vannflasker utvendig. Man vet aldri når vanner pipler ut, for å ødelegge bøker og det som verre er.

 jeg trodde det var mulig å rotere bildene i dette programmet, men det var det altså ikke