Trope (litteratur)

Portal: Litteratur

Trope (fra gresk tropos) i litterær betydning et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteraturen. Tropologi er bruken av troper i tale (retorikk) eller i skrift (litteratur).

Et eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»).

I bibelfortolkning er tropologi fortolkningen av skriftens overførte betydning, bokstavelige betydning eller Guds hensikt med betydningen av Bibelens ord, og kan enten være den overførte eller den direkte betydningen, hvor førstnevnte henviser til ordenes inspirerte betydning knyttet til personer, gjenstander eller handlinger i Det gamle testamentet.

Nettstedet TVtropes har ei lang og utførlig liste over faste troper i alle medier, med en selvsagt hovedvekt på amerikansk og engelsk media (og/eller internasjonal litteratur). Lokale "troper" kan ikke lett oversettes, og norsk media og litteratur har en håndfull slike:

Den fulle trønderen
Den masete bergenseren
Den pietistiske sørlendingen
Den bråkete nordlendingen (han kommer ellers i en rekke varianter).
Den tagale østlendingen/den treige østlendingen
Den snobbete vestkantmannen/Vestkantjenta/Overklassefrua.
"Arbeideren" i forskjellige varianter
"Folkeopplysningsmannen"
Den akterutseilte folkeopplysningsmannen/den "gammeldagse skolelæreren" -mye brukt i nyere litteratur og fjernsyn/film .

Plutselig befinner jeg meg i tropene, like ved Victoria-sjøen i Øst-Afrika. Tropisk sett som en mann som skriver om sine sko og klær fordi han bor i et stort hus med plass til mange sko, som passer i tropene.

Jeg hadde opprinnelig bestemt at jeg skulle bruke de neste årene på å bygge opp en større samling bermudashort, tropehjelmer, lange strømper og løsbarter, samt hvite smokingjakker og sorte pennyloafers, som faktsik er meget korrekt til smoking. Min kone var så vennlig å gjøre meg oppmerksom på at tropehjelmer ikke er passende her. Det kan henlede oppmerksomheten mot historien, dvs. britisk kolonihistorie, og den er ikke bare edel dåd. Så min første tropehjelm er plassert innerst i skapet, sammen med tweedfrakkene.

Derfor er dagens tema sko for tropene, underavdeling perforerte sko. For å bygge opp spenningen mot neste epistel, kan jeg nevne at sko som passer i varmt klima også kan være sandaler, brogues med overdel av canvas, flettede mokkasiner etc.

Mitt møte med Clarks Desert-boots i sort perforert semsket skinn, var på madison ave i nyc. De opprinnelige ørkenskoene til Clarks er ikoniske, og modellen er mins 60 år gammel. Stor var min forbauselse da jeg så at disse bootsa var perforerte, dvs. passende for tropisk klima, idet jeg akkurat da var på flyttefoten til Afrika, og engstelig for å ikke bunkre opp tilstrekkelige mengder med sko for varmt klima. Lett på foten, (er dette er trope?) sprang jeg ivrig inn i butikken, rundt E 47th. De hadde ikke min størrelse, siden denne modellen var ny for året og meget populær. Høflig, men bestemt gjorde jeg btikken oppmerksom på at det normalt betyr at de kan bestille mange flere, som sikkert vil bli solgt. Noe betjeningen sa seg enig i. Så da jeg uken etterpå stakk innom, fikk jeg tak i disse bootsene i min størrelse.

Sånn i farten kan jeg gjerne lovprise Clarks for nettheten i sålen, en slags porøs gummi som ikke veier noe særlig. Å gå med disse skoene er som å gå med joggesko, forskjellen er at man kan bruke disse i mer formelle sammenhenger, siden hullene er såvidt små. En liten sak, men også viktig i den forstand at man normalt ikke slipper inn på en god restaurant med joggesko. Slik skal det være.

Jeg hadde en noenlunde tilsvarende historie med mine Sperry-loafers, som også nå har funnet ut at båtsko bør lages med hulli, slik at havet som renner inn når man seiler, kan renne ut. I reklamen blir det påpekt at hullene er laserskåret og jeg slår meg gjerne til ro med slik, for det betyr at barnearbiedet kun består av å lime sålen fast til overlæret. Som kjent lages de fleste slike sko i østen, hvor barn må begynne å arbeide lenge før de er modne for barnearbeid.

Disse skoene varer neppe et helt liv, slik som mine Trickers. Men i løpet av noen år har de spart meg for mye fotsvette, og kan sikkert pensjoneres i loafershimmelen med god samvittighet. Dette er forøvrig billige sko, ca 90-150 dollar. Clarksene er rette i størrelsen, det er stort sett engelske sko, mens sperryene er små i størrelsen, dersom man kjøper sko på nettet.

På det lokale kjøpesenteret har de forresten et større utvalg i flettede sko fra Italia. Markedet har alltid rett, og det betyr at mine perforerte sko har ledet meg til et sted der slike sko er passende.

Til safari, som jeg akkurat nå trener meg opp til, bør skoene være slangesikre. Det kan bety at mine solide boots fra Trickers igjen kan bli aktuelle. I mellomtiden trener jeg meg opp på venstrekjøring. Jeg har hengt opp en gul lapp hvor det står. #Vær vennlig å kjør på venstre siden, og hold deg ca midt i veien#. Det er faktisk giringen som er mest uvant, vi har en bil med automat, den er grei, men safaritraktoren er manuelt giret, dvs. det er en 10 år gammel landcruiser med en relativt treg dieselmotor. Til gjengjeld er den meget solid. Noen ganger kan hullene i veien være like store som på veien ut til Newark eller JFK, så det er bra at forstillingen på en slik Prado, som den heter i Afrika og i Australia, er solid konstruert.