Sykkelsadelen for den brede landevei

Det er selvsagt en adel som bruker sykkelsadel fra engelske Brooks. Produsert uforandret i lær og stål siden 1870 eller noe sånt. De fleste som sykler, nøyer seg med smale plastsadler beregnet på hurtige ritt. Da er det et poeng med smale sykkelseter. Har man en mer oppreist sykkelstilling, og sykler for å høre et ekorn som løper med lette skritt over stien, eller for å se en hare som blir jaget av en drever fra halden, er de brede sykkelsadlene fra Brooks  å anbefale.

Jeg ser stadig syklister med ADHD eller lignende diagnose, som sykler veldig fort, mens de tar store sjanser i trafikken. De smiler aldri, men de er sikkert i god form i de periodene de er skrevet ut fra sykehusenes avdelinger for kvestelser og benbrudd. Sånne folk sykler på smale sykkelsadler, og ofte ser man dem tørke bort nesedråpen med sine sykkelhansker, som de også har på seg når de hilser på andre folk.

Jeg sykler fordi min kone påstår jeg smiler og blir i godt humør når jeg sykler, i min oppreiste sitteposisjon. Jeg sykler fordi jeg er glad i å sykle, selv om det hender jeg gir jernet i en oppoverbakke, for å få litt trening. De få nedoverbakkene som er her borte, må jeg forsere med en viss forsiktighet, siden turister gjerne virrer rundt, filmende med sin iphone, på sykkelstiene langs elven og i parken.

Siden jeg er en ihuga tilhenger av britiske herresko, er det helt naturlig for meg å også være glad i lærsadlene til Brooks of England. De tilpasser seg sitteknutene, dvs. de benutvekstene man har i tilknytning til rumpa og bekkenet og som naturen har beregnet at man skal sitte på. Har man veldig tette sitteknuter, skal man ha smal sadel, er hoftene bredere, ligger det an til bredere sykkelseter. Det er logikken.

sjekk http://lovelybike.blogspot.com/2009/10/brooks-saddles-demystifying-system.html

Jeg har to sykler og min kone en, og da jeg satte på en bred brookssadel på min kones sykkel, uten at hun fikk komme til ordet, det gjør hun i tilstrekkelig grad ellers, var hun fornøyd. Selv om hun aldri hadde hørt om Brooks tidligere. Siden vi bor i en storby med dårlig veinett, og mange humper og hull, er det et poeng at sadelen har fjæring. Det finnes mange lærsadler uten fjæring. De er beregnet på gode europeiske landeveier.

 Alt som er forkrommet, varer evig!  B-33 modellen har doble fjærer bak. Den er den mest behagelige sadelen å sykle på som jeg noengang har prøvd. Setefestet på min RareRolls8 bruker to allen keys nr. 5. En vanlig sykkelnøkkelsamling er litt knølete når man skal justere frem til perfekt sittestilling, det er bedre med en litt lengre nøkkel. Som den oppmerksomme leser allerede har notert seg, er disse sadlene, denne er vel produsert siden 1928, beregnet på større sadelvesker for mat etc. Derfor har de solide fester for veskene.

 B-33 forfra. For å justere frem ønsket bredde for setefestet til sykkelen, brukte jeg en tvinge for å tvinge den nederste underliggeren inn en millimeter eller to da jeg festet setet. Det er ingen tvil om at dette er et sete som er beregnet for dårlig vei og større vekter.

 Brooks B-73 modellen. Den er litt mindre bred enn 33-modellen, og har springfjærer også foran.

B-135.  Min kones sykkel, forøvrig en brompton 6 gears, de er svært praktiske når man sykler så langt man kan, spiser en solid lunsj, og så tar toget eller banen eller en bil hjem. Når man har en brompton, har man ikke sykkel, men et personlig transportsystem. De folder sammen til rundt 60 x 60 x 30 cm, og man tar de lett inn i garderoben eller under restaurantbordet i sammenfoldet tilstand, dekket over med den såkalte folding bag, øverst, slik at ingen skal kunne beskylde deg for å ta med sykkelen inn på restauranten. B-135 er lettversjonen av B -33 modellen.