Så preppy at man må holde magen inne

USA sittt bidrag til klassisk herremote er, bortsett fra seersuckerdresser, alt som har å gjøre med preppy style. Student og collegemote, basert på de rikes lekgrinder på harvard og slike steder. Vi snakker om litt Kennedystil, her og fru skutt president, collegejakker, tweed brukt til hverdags, og fest, og ikke som i england, til jakt, men sportjakker av tweed som man bare går i. Sett fra England er jo tweed et spørsmål om hva man skyter på eller plaffer på, dvs. fasanjakt i champagnerus, som man sikkert avslutter med vaktler i champagnesuas.

Preppystilen er også nøye knyttet til de rikes lekegrind på Marthas Vineyard og Nantucket og Long  Island. Siden det var viktig å signalisere gamle penger, fikk man laget sommerbukser i et røft rødt bomullsstoff, som man gikk med når familien kom til sommerresidensen om sommerne, i helgene, for å seile og for å mingle sammen med de andre gammelrike og nyrike. Slik oppsto preppymoten, og slik oppsto buksetypen nantucket reds, og bortsett fra J Press,på madison ave, som i over 110 år har forsynt disse folkene med korrekt sommermote, og kleskjeden Brooks Brothers, som har stått for kommersialiseringen av preppymoten, er det ralph lauren som i dag er kongen av slike klær. Fattiggutten fra Bronx som forsto at de rike og de litt rike fra middelklassen på Østkysten av USA hadde et visst behov for å leke med drømmer i tweed fra engelsk overklasseliv, blandet med røde bukser, og dristige farvevalg, for å signalisere at man var så rik at man ikke trengte respektere de sosiale kodene som ligger også i klesmoten for å sortere folk i ulike grupper. I dag er preppystilen blitt allemanseie, og f.eks. i Oslo ikke bare et vestkantfenomen, men også et kjennetegn på tannlege eller rørleggerbakgrunn fra alle småbyer rundt omkring i norge. Det er fint at man kler seg litt med sterke farver, synes jeg, selv om jeg personlig misliker stilen.

For de historisk interesserte, startet ikoniseringen av preppystyle med fotoboken med tittelen take the ivy av T Hhayashida, japaneren som i 1965 ga ut denne boken om motebildet hos studenter på harvard.

I dag er preppy stil ennå distinkt amerikansk, men dersom man ser på klærne som de store internasjonale klesgigantene i divisjonen for prada eller burberry eller daks etc, holder på med, er påvirkningen i stil tydelig. Snittet er tilpasset menn i 18 års alderen, en alder hvor man ennå er ungdom og ikke helt har fått brede skuldre, eller noe aldertillegg på forsiden. Akkurat som damer i 40-årsalderen, som er de som har penger til å kjøpe dyre motekjoler, må forholde seg til modeller og snitt tilpasset 20 årige småjenter.

Jeg vil gjerne høres ut som en sur gammel gubbe når jeg påpeker dette, for enkelte av disse preppyklærne kan jeg like, men snittet er tilpasset syltynne menn, og jeg er slett ikke syltynn. på ingen som helst måte.

I New York, på et av de stedene som kan kvalifisere for å være verdens sentrum, nemlig sørøsthjørnet av Central Park, der Apple Store butikken med glasshus over seg ligger, finner man også luksusmagasinet Bergdorf Goodman, på hver sin side av fifth ave, med avdelinger for herrer og damer, og i går, på vei hjem fra en teaterforestilling, hadde jeg med kameraet og fikk tatt noen bilder av vindusutstillingen til bergdorf. Normalt er man i en by som new york sterkt overeksponert for visuell støy og man går gjerne forbi det meste. Når jeg likevel alltid må stoppe opp foran disse vinduene, så er det fordi dekoratørene bak vinduene må være noen av verdens beste. For meg er dette på sett og vis større kunst enn mye av det man ser på MOMA, fordi det får meg til å le eller begeistres av humoren.

Bildene viser spredte glimt av vårkolleksjonen til kjente merker som Armani, prada etc, og sikkert mange enda mere esoteriske merker. Siden dette er klær som både er helt upassende i snittet for meg, og gjerne koster 20.000 kr, som er langt over min økonomiske evne, har jeg et avbalansert forhold til det hele. Jeg innser at smårike og storrike tynne menn fra hele verden kommer hit og kjøper sesongens garderobe, og det er helt greit. Det hadde vært verre å måtte se tweeddresser i dette prisskiktet, mne tweed er ikke så vanlig her borte, siden man ofte kan oppleve 30tallet på gradestokken helt fra april til oktober.

 Såvidt jeg husker, er dette Prada

 Hvite broogues kan være passende om sommeren, men når det begynner å ligne med joggesko, er det puristen i meg som taler. Med joggeskosåle er de sikkert fine å gå med.

 Min kritikk mot preppysko må også her rettes mot de store sålene, hvor man her har markert at de er laget i usa. Det er ikke noe galt med overlæret, men man må regne med at slike sko, selv om de sikkert 5000 kr, ikke er konstruert på noen særlig solid måte. Mens engelske kvalitetssko er sydd sammen, er ofte slik sko laminerte eller limte.

 I USA signaliserer man gjerne at man er republikaner ved å gå med slips. Personlig liker jeg sterkere farver, men stilen er klassisk.

 Slike bukser og jakker signaliserer litt nonsjalant eleganse eller lett gi fane stil, noe jeg synes er bra. Det er ikke de andre som skal bestemme hva du liker.