Postmannens veske i industriell kvalitet

I mitt urbane liv, der jeg stanger meg frem mellom turister som stopper opp når de kommer opp fra subwayen, og rasende new-yorkere som ikke forstår hvorfor folk skal lage kø på de verste stedene, gjelder det å ha vesken bak. Ikke på siden, da glir ikke trafikken på fortauet så bra, særlig hvis man ustanselig, og det gjør man jo i midttown eller i soho, treffer tilreisende to i bredden.

Etter en del prøving og feiling med flere uegnede vesker for regnjakka, NYT , en bok og ipaden, og en vannflaske, falt valget på Filson Messenger Bag. Helt ulikt meg selv, tok jeg meg bryet med å sjekke  om den faktisk fungerer som en postveske som man har hengende bak på ryggen, lavt, slik at den ikke kolliderer med møtende. Da gjelder det at reima, eller remmen som jeg vil kalle den, er lang nok. Veldig mange herrevesker av denne typen er designet for å bæres som en fiskeveske, på siden. Det holder ikke alltid.

Svaret var ja. Man kan ha den på ryggen, også når man sykler. Jeg kjøpte den på nettet, hos nordstroms fra seattle. For Filson lages faktisk der borte.

Gramjegeren i meg har det normalt lett. Jeg liker å få tak i en ryggsekk som er verdens letteste, og jeg liker å gå rundt i verdens letteste joggesko. Eller sove middag på verdens letteste, sammenholdt med R-verdien, liggeunderlag fra Thermarest. Sånn er det bare med menn som av og til går på tur. Trangen til å være gramjeger ligger dypt befestet i menns natur, etter millioner av år med å bære kjøttet hjem til grytene og hulen og bålet og kvinnen og barna. Det må være noe sånt.

Gramjegeren tapte. For Filson er industriell twill, dvs. veldig tykt og uslitelig bomullsstoff impregnert med parafin og voks og slikt, og bridle leather, dvs. tykt og sterkt lær fra storfe, og YK-glidelåser tilpasset forventet brukstid på 50 år. Filsonvesker pleier gå i arv.

Filson messenger bag, som er i familien til postvesken og feltvesken, fungerer storartet. Det er ikke vanlig for min vanskelige natur å være strålende fornøyd med et produkt, men denne veska tåler regn og sludd og å slenge på gulvet sammen med sagblader, kniver, aviser, lim, sagmugg, olje etc. Det er veska si det, den er faktisk konstruert for rugged life, i følge det ikoniske Filson-firmaet, som i USA har ikonisk status som made i USA, og som også har hoppet over til den fine designer og moteverdenen som atributt for det uramerikanske livet med jakt og reiser vestover mot den siste grensen, som vel var Montana i sin tid. Filson lager klær og vesker for cowboyer.

Jeg tror at en del av det som gjør at jeg er meget fornøyd med denne vesken, bortsett fra at den er funksjonell, er tanken på at den vil jeg kunne bruke til jeg ikke lenger er i stand til å bære den eller åpne den. Jeg liker ting som er varige. Man sier jo gjerne at når en skuespiller endelig har drukket til seg et ansikt og en stemme med karakter, har han mistet sin konsentrasjonsevne og korttidshukommelse. Patina har sin pris. For denne veskens vedkommende er det tyngden, og forsåvidt mangelen på et tyverisikkert tom innvendig. Men den har to lommer på innsiden med glidelås, og en lommetyv må jo fikle litt når han skal åpne spennen som holder på plass den 4mm tykke remmen av bridle leather.

 http://www.filson.com/products/rugged-twill-messenger-bag.70025.html?fromCat=true&fvalsProduct=luggage/shoulder-and-messenger-bags&fmetaProduct=1019

P.S. Det er litt rart å gå rundt med veske, tenkte jeg i begynnelsen av mitt liv i storbyen. Men saken er at her borte gjør alle det, og det av ren nødvendighet, dvs. stor vannflaske, en lue for å beskytte seg mot solen, en avis eller ipad eller kindle når subwayen stopper opp for en halvtimes tid siden noen har glemt en bombe forkledd som veske på stasjonen, og en paraply eller regnjakke når det sier pang-pang på ettermiddagen, etter en dag med 99 prosent luftfuktighet og 30 grader. Tordenvær kan betyr 30 mm nedbær på en halvtime og da må man ha regnjakke eller paraply. Gjerne også Swimms.