Kabin-kofferten

Man kan tenke seg at ikke noe er så britisk som en Gladstone-veske i skinn. Det er vel det vi kaller for dyrlege- eller finansminister-veske i Norge (opprinnelig laget til Gladstone i England, han statsministeren du vet). Den passer fint som kabin-veske dersom man ikke skal så langt, eller har så mye å holde styr på. Jeg har de siste årene sverget til en litt for stor ryggsekk som hylle-bagasje, og gitt stor sett f i at dette er med på å redusere min fremtoning til en nordmann på tur. Som reisende har jeg manglet verdighet, og har kommet slengende med mine taxfree-poser, og en stappet 35 liters ryggsekk. Sikkert et skremmende syn, med en norsk fleece-jakke som uniform.

Jeg satte meg ned en dag og filosoferte over om jeg kunne forbedre meg på dette punktet, dvs. kabin-kofferten. Burde jeg gå for noe klassisk i tweed eller lær, noe veldig lett i kevlar, eller noe veldig solid i aluminium og magnesium? Skulle det være en ryggsekk i canvas, kantet med lær, eller en sauegjeterveske fra Alsace? Skulle jeg høre på min kone og kjøpe en gjenstand fra Mandarina Duck (hun er så glad i det merket). Hva slags inntrykk ønsket jeg å gjøre på de andre reisende? Hadde jeg gjort meg noen tanker om slikt?

Slik gikk det til at jeg måtte kartlegge mine preferanser og behov for denne reiseeffekten, som nå alltid følger meg fra fly til fly.

Valget falt tilslutt på en aluminiums/magnesium-koffert fra det kjente tyske merket Rimowa. Det har i visse kretser en ikonisk status, men det viktigste for meg var at denne kofferten talte til meg og traff meg på følgende punkter: Den er vanntett (innholdet forsegles via gummipakning langs kanten), og den tåler mye juling. Den er konstruert for å vare et helt liv, og man kan få den reparert dersom noe går galt. Den er lett å rulle, og håndtaket er langt nok i utstrukket tilstand til at man kan gå med den lett og uanstrengt.

En prat med en hyggelig koffert-selger i Dortmund i Tyskland avslørte at man bør gå for kabin-modellen med to hjul, og ikke den med fire hjul. Grunnen til dette er at fire hjul krever mer feste, og spiser med de samme utvendige mål ca 5 liter plass. Modellen min er altså en 35 liters sak, IATA-godkjent på målene, dvs. kun 200 mm i tykkelse. Man kan som oftest slippe unna med 250 mm, men det er ikke en selvfølge på alle flyselskaper.

Grunnen til at jeg valgte en hard-cace var at jeg alltid drasser rundt på en del fotoutstyr, en ekstra harddisk eler to, og to datamaskiner. Sammen med et rikt utvalg av koblinger, og ladere, og ipoder og iphoner og bærebare høyttalere etc. Tilsammen en passelig dose metall og elektronikk som ikke tåler slag eller press eller fukt.  hard-case gjør det også mulig å sjekke inn kofferten dersom dette av en eller annen grunn måtte være nødvendig, f.eks. på mine ekspedisjoner oppover Canadas arktiske områder.

Modellen jeg valgte har artikkelnummer 92952, heter Topas og har målene 40 x 55 x 20 cm. Vekten er ca 3,5 kg. Den har kodelås, TSA-lås og innebygget veskehenger (en liten utfellbar sak som gjør at du kan henge på en ekstra veske). Den er ikke så sikker som hotellets safe, men nokså mye sikrere enn en vanlig koffert, som jo lett åpnes med kniv i glidelåsen. Med en liten wire-lås til å låse den fast til noe, er man godt utstyrt når turen går til mombasa eller kinshasa. Selv om alle flyselskaper har vektbegrensninger på cabin-bagasje, er denne kofferten konstruert for å tåle opptil 70 kg innhold. Greit for meg, som fort laster den inn med 20 kg. De fleste flyselskaper er jo kjipe med koffert-vekten, men jeg har aldri opplevd at de noengang har veiet min kabin-bagasje. (Hvis man skal reise lett, f.eks. på en weekend til London, anbefales at man reiser i sin Barbour-jakke. Min modell heter Border, og har store innvendige lommer som kan tas ut, og da kan man fylle helle forsiden av jakken innvendig med bagasje. Man ser ut som en idiot, men reiser lett.)

Innvendig er Topasen smart konstruert med skilleavdelinger som det går an å feste og komprimere innhold med via borrelåser. Det betyr at de 35 literne innhold kan utnyttes effektivt, og vil kunne holde for en weekend, dersom man lemper unna litt metall.

Om jeg føler meg som en sviker i forhold til de edle britiske reiseveskene i tweed kantet med lær? Svaret er nei, for som vestlending er jeg vant til regn og snø og sludd og dersom man nå har vært ute for en regnværsdag før, er det godt å vite at iallefall cabinkofferten tåler litt vær.

Det anbefales ikke at man kjøper rimowa topas som innsjekket bagasje, dvs. de store koffertene. De ser bra ut, og er solide, med unntak av at de ikke er konstruert for den harde punkt-belastningen innsjekket bagasje får på rullebåndet. Det betyr at slike kofferter får solide bulker, og liker man det, er det greit. Hvis ikke, bør heller gå for soft-cases i lette kunststoffer.