Skotre

Her er jeg tilbake, med siste motenytt ang. klassisk herremote fra Manhattan. Jeg har nettopp startet mitt nye liv her borte, og siden mine dager er lange, betyr det også at jeg skal spasere hastig rundt i gatene, ikke bare iført min nye uniform hawaiskjorte og shorts, men også innimellom penklær og skikkelige sko. Da snakker vi selvsagt om engelske randsydde, og mitt ennå eneste par pensko, siden containeren med flyttelasset først ankommer om en måneds tid. Men jeg rakk akkurat å kaste i kofferten et par nyinnkjøpte Chrocket & Jones-sko, type oxford, med gummisåler. Faktisk hadde jeg en lengre samtale med innehaveren av butikken i Jermyn Street (omtrent vegg i vegg med den sagnomsuste Trickers-butikken). Temaet var selvsagt om jeg, som det utemennesket jeg pleier å omtale meg som, bør satse på slike såler i stedet for lærsåler. Hans svar var bekreftende. Blir man kjørt på kontoret i bil med egen sjåfør, er det helt greit å satse på lærsåler, men siden samfunnsutviklingen har vært ond på dette området, og fratatt store deler av øvre middelklassen anledningen til å ha egen privatsjåfør, er det gode grunner til å satse på pensko med gummisåle, eller som det heter i dette kvalitets-segmentet, danite-såler.

Jeg skal utførlig anmelde og beskrive dette nye paret senere, og gi rapport om dette er en skotype som passer for New York. Men siden regnskyllene kan være voldsomme på denne tiden, tror jeg at jeg har hele kvalitets-sko-norge med meg når jeg påstår at danite-sålen er grei å ty til. Dette var dagens innledning, for temaet i dag er noe helt annet, men nokså beslektet. I dag beskriver jeg mitt nye par skohorn, i cedar, innkjøpt for en halvtime siden hos Brooks Brothers på Madison Avenue 44th . Der ligger ur-butikken, og den liker jeg best.

Jeg er nå kommet inn i rådgiver-fasen av mitt liv, og øser gjerne av min erfaring om livet, og klær, og sko, og skohorn. Mitt råd er at til randsydde sko med bindsåle av lær, altså sko som med godt stell kan ha en levetid på 20 år, så kjøper man skotre. Av to grunner. For det første for å sørge for å holde på formen. Uten skohorn tipper skotippen lett litt opp, og man begynner å ligne på Robin Hood og slike, som på 1300-tallet ga slike sko et ansikt. Jeg sier ikke at det er noe galt med slike robin-hood-sko, jeg bare nevner at slike sko slett ikke passer alle. De passer ikke meg.

Den andre grunnen til å ha skotre er at cedaren både tilfører litt vellukt og at treet absorberer fuktighet. Det er de færreste som er utstyrt med den nådegaven at de aldri svetter på føttene.

Jeg skal ved en senere anledning komme tilbake med en vurdering av om den andre skotre-modellen til Brooks-Brothers, den uten messingknapp, er bedre eller verre. Dagens innkjøpte modell, til ca 40 dollar, synes jeg er et kupp. Skotre er investeringer som går i arv fra generasjon til generasjon, og det er vanskelig å forestille seg noen som klarer å slite ut skotre, men dersom man er av den iherdige typen, er det jo godt å vite at man kan pusse messingen, sånn hvert tiende år, dersom dette skulle være aktuelt.

Som tre-ekspert ble jeg forresten litt forvirret, for i USA omtaler man gjerne Thuja som western -red -cedar (f.eks. Thuja plicata, som på vestlandet oppfører seg pent som skogstre, men som kanskje tar vel mye av som parktre. Vekstraten kan jo være opp til en meter i året, men det får jeg heller drøfte i hagebloggen min, for sjangerblanding bør man jo holde seg for god for). Er disse skotre-typene laget av libanesisk cedar eller eventuelt atlas-cedar eller cedar fra himalaya? Jeg bare reiser spørsmålet, for alle vet jo at innholdet av de stoffene som dreper bakterier og som sørger for vellukt fra treet, jo er forskjellig fra art til art. Jeg bare nevner at stoffet thujon, som jo er en av bestanddelene i absinth, slett ikke bare har positive virkninger.

Så var det dagens råd om herremote. Det er at det er lov å bryte alle regler for bekledning dersom man har rygg til å bære alle de fornærmende og inkompetente rådene man får fra folk som tror blindt på andres råd. På manhattan, i 40 grader, og med tropiske regnskyll som sørger for at man blir gjennomvåt de gangene man ikke er gjennomvåt av svette, er det nemlig helt greit å farte rundt i shorts og t-skjorte. Så får man kle seg litt bedre når været blir litt mer forsonlig.