Safari-jakken

Sommerstid i sør-europa eller i usa og canada, på reise, betyr opp mot 40 grader og et renn mellom fly og bil og restauranter og drosjer og leiebiler. Ikke noe for en elegant selskapsjakke, som man gjerne kan ha med i kofferten. På ekspedisjon  trenger man en robust jakke i bomullsstoff, som tåler mye juling, som puster godt, og som man kan vaske når det blir for mange flekker på tøyet.

Det er her safarijakken kommer inn, en lett og uforet jakke i poplinvevd bomull, med fire lommer, belte, klaffer på skuldrene, slik at man kan feste en kikkert eller et fotoapparat trygt, en innerlomme, og action back skuldre. En ordentlig safarijakke har også oppknappingssystem for ermene, slik at man kan rulle dem opp i varmt vær.

Historisk sett ligner safarijakken på Norfolkjakken, som jo som kjent var forløperen for den moderne sportsjakken, og forsåvidt også dressjakken. Forskjellen er at mens norfolkjakken ofte hadde beltetstykket på ryggen sydd fast, har en safarijakke som oftest et løst belte. Norfolkjakken i tweed er kameraten nordpå i forhold til den sydlige safarijakken, som altså strengt tatt er en jaktjakke beregnet for svært varmt vær.

Jeg har slitt ut et par safarijakker, og grunnen er veldig enkel. Når jeg reiser, skal jeg ha med lesstoff, og ipad, og ipod, og aviser og en flaske vann, og pass og reisedokumenter. Jeg trenger ganske enkelt alle lommene, og det er en god følelse å kunne stappe lommene fulle av magasiner og aviser, uten at min kone strengt skal påpeke at jeg ødelegger lommene på jakken. Safarijakken er et personlig opplegg for å organisere livet på reisefot, og den er ofte brukt av f.eks. fotografer og journalister. Folk med slike lurvete yrker trenger ikke fremtre i dress, for å oppnå et eller annet, slik som f.eks. folk som jobber innenfor business.

Min siste safarijakke er av tynt, sterkt og tettvevd bomull. Valget falt på klassikeren Filson. Jakkeprodusenten fra seattle-kanten som har laget samme jakker i ull og bomull og oilskin i over 120 år.  Så får vi se hvor mange år jakken holder, for den skal jo brukes mye mer brutalt enn en penjakke.

Filson får man kjøpt på nettet, eller i butikker i usa. www.filson.com

Korrekt tilbehør til safarijakke er tropehjelm. Den har ikke klart å holde seg i motebildet, ikke minst fordi den er tung å håndtere. Jeg registrerer at folk flest velger Tilley-hatter, og det er ikke noe dårlig valg når hensikten er å beskytte toppen mot varme og nakken mot sol.

 En safarijakke er ofte lett okerfarvet, og vissnok begynte engelske soldater å farve sine hvite tropeuniformer med te, for å få en viss kamuflasje, da boerkrigen var på sitt mest intense. Jeg innser at man med stort hell kan velge en litt mørkere tone, slik at trykksverten fra søndagsutgaven av new york times ikke vises så godt når man er på vei til et skyggefullt hjørne av parken for å lese avis.

 Det er helt avgjørende at en safarijakke har en innerlomme med glidelås. På tur kan man lett sovne, og da vil ofte pass og lommebok hoppe ut av lommen.

 Det er kjekt å kunne kneppe opp ermene, og det er like kjekt å rulle dem ned når solen eller myggen blir for intens. Tettvevd poplinsvevd bomull er myggsikker.

 Action back-skuldersnitt. Gir mer bevegelsesfrihet og er også en relikt fra den gang man faktisk skjøt elefanter iført en safarijakke. Samme skulderfasong finnes på norfolk jakken og shooting jacket.

 Jeg bruker aldri beltet på denne måten. Men i tilfelle sandstorm, hadde jeg sikkert skiftet mening.

Skulderklaffen har en funksjon, og det er å kunne ha en kikkert eller fotoapparat over skulderen, og så kneppe igjen knappen, slik at dingsene holder seg på plass, mens man ferdes mellom folk og fe og barer og streder.