Rust og høst

Løvet gulner og faller ned, og høststormene har lekt litt med tidevannet. Det er tid for tweed.

I england sier de gjerne brown out of town, både om sko og om dresser. Paletten i byen er grått og sort og blått, mens man når man trekker seg tilbake til sitt otium for helgen, kler seg i brune sko og brun tweed.

Personlig liker jeg best høstfarvene, orasje, gult, rødt og brunt og alle mulige grønne nyanser. Så mine tattersallrutete skjorter skjærer i disse nyansene, og det gjør også mine tweedjakker. Min kone kaller det for mine farver, og sier at jeg passer denne farvepaletten.

Her i byen er det ofte 20 grader til langt ut i novewmber, før det plutselig blir 3 grader og en iskald blæst fra østriveren, dvs. min lokale east river. Manhattan er kald på denne tiden pga. all fallvinden fra høye bygg, og alle andre slags merkverdige lokale vindforhold.

Det er ikke ofte jeg får ros for mitt klesvalg, for siden jeg ikke er ettertenksom av natur, har jeg en tendens til å hive på meg et plagg som ikke passer helt inn. En blå lue til en grønn tweedjakke eller slikt. Og siden jeg utelukkende skriver dette til meg selv, slik at jeg kan forstå mine tanker, slik at tankene til slutt påvirker slubberten inni meg, slik at jeg blir mer moderert og mer en spradebasse, skal jeg nå nøye gå gjennom akkurat dette antrekket, punkt for punkt. Jeg gjør i billedtekstene, enten bildene er uklare eller klare. Bildene er nokså store, dersom du trykker en eller to ganger på dem.

 Frøbelg fra en Magnolia.  Denne familien utgjør noe at det mest primitive som finnes innenfor de blomstrende plantene, og er selvsagt den eldste slekten vi har. Akkurat denne farven liker jeg ikke, men jeg tar den med for å prøve å appellere mest mulig til flest mulig av mine 7 faste lesere.

 Desember i Girona, som er kjent for sine gamle hus med gilde og avdempede farver.

 Sånne farver liker jeg. De som lager tweedstoffer, liker også sånne farver.

 Sånn malapropos, så har Girona en veldig bra argentinsk restaurant, som serverer helt fantastisk argentinsk kjøtt. Den ligger i nybyen, men navnet har jeg glemt.

 En tweedjakke, eller teknisk sett en ulltwill jakke fra engelske cordings of picadilly, kombinert med en vanlig barbourskjorte. Her har jeg virkelig vært heldig med farvevalget, hvor de oransje og røde stripene i jakken dukker opp i tattersallmønsteret på skjorten.

 Et litt uskarpt bilde, som likevel får frem at farvene passer sammen. Sånne jakker har ofte morsomme djevler og nakne damer avbildet på foret, det er en liten detalj som forteller at djevelen sitter i detaljene.

 Cordings har en fin nettbutikk, og har en fin butikk i nærheten av jermyn street. Her selger de tweed og annet landlig kledebon. F.eks. bukser i mange rustne eller skarpe farver, tilpasset høsten og jakt.  Rustikk herremote er vel et passende begrep for denne butikken. De selger elegante klær som er så solide at de kan gå iarv i generasjoner.

 Oransje fløyelsbukser. Legg merke til hvordan den oransje stripen i tweeden harmonerer nokså bra med farven på buksene. Gjengivelsen av farver er ikke helt riktig. Djevelen i dette tilfellet heter kelvin og farvetemperatur.

 Til et slikt høstlig antrekk passer et par full brogue trickers godt. Legg merke til at brunfarven på skoene går igjen i jakken, jeg jobbet mye med den detaljen.  Modellen er en keswick, på den brede og behagelige 4444 -lesten. Siden dette er sko tilpasset bybruk, dvs. jeg later som jeg er på landet, er sålene microfoam og ikke en grov commandosåle.  Rødfarven inne i skoene harmonerer bra med min nese, og selv om det bare er jeg som får glede av akkurat denne farvekombinasjonen, i den grad jeg står og soler meg i glansen fra mitt antrekk foran et speil, uten skoene på, synes jeg dette er godt jobbet. Denne modellen har en ufarvet stormrand, dvs. welten rundt skoen, noe som skaper et spesielt rustikkt og høstlig inntrykk med varme hudtoner som rammer inn lestens spenstige, men dog brede atributter.

 Trickers er kjent for en annen brunfarve enn denne, nemlig tan C. Jeg tenkte jeg måtte nevne det, siden de også er kjent for en annen brunfarve som jeg ikke husker navnet på. Det er et helvete å få tak i riktig skokrem til slike farver, og derfor velger jeg med lærfett og voks i stedet, type nøytral, og så kan farven på skinnet få leve sitt liv alene så lenge at den får patina, mens læret kan kose seg med lærfett to-tre ganger pr. år. Det er et godt tips å sette sine beste sko inn med lærfett dersom man bor andre steder enn vest-sahara, hvor det vissnok ikke regner.

Dette bildet er tatt om sommeren, i juli, men som en frempeker har jeg valgt å ta et bilde av noen oransje blomster i en vase, nærmere bestemt en oransje variant av Gloriosa superba. Det er en klatrelilje som kommer fra sentrale strøk i Afrika, og som er rimelig enkel å dyrke. Jeg har den i tre røde farver, en gul og en oransje, samt en mer brunviolett. Knollene har en tendens til å plassere seg nokså dypt, så dagens gode råd er å plante dem i store krukker, på f.eks. 30 liter. Krukkene tas inn før frost, og oppbevares tørt og frostfritt over vinteren. Vinen til venstre er en riesling, mener jeg bestemt, og selv om jeg først og fremst drikker vin i stedet for å lese meg opp på vin, vet jeg at slik vin passer bra til asian fusion etc. God riesling får frem det beste hos kvinner, har jeg erfart.