klassiskherremote: Glade høstfarver for sko

Det jeg ikke er så flink med, nemlig å kombinere farger, tar jeg gjerne igjen ved å gå i farver. Sterke farver er bra for mine nerver, jeg smiler innvendig og føler meg bedre enn de som går i grått og sort hele tiden. Farver en faktisk en effektiv måte å regulere selvfølelsen, og alternativet, nemlig å rakke ned på andre, eller drive med retthaveri, er verre. Som vestlending har jeg ofte rett, selv når jeg lyver.

Så hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken, som det heter i bedehuskretser på vestlandet. Så derfor må vi ta alle de glade og sterke farvere ut av det engelske jegerliv, og ikke lenger la den engelske landadelen hygge seg med shooting og tweed og nikkers i sterke farver, og ikke minst lange sokker i sterke farver og mønster.

Jeg jakter ikke, men nå er det høst, og på tide å begynne å vandre litt rundt, iført jakke og nikkers, med strømper og hosebånd, som altså er bånd som knyttes øverst på jaktsokken, over det feltet som er ekstra dekorert med intrikate mønster i strikk og ull og slikt. Det er ikke noen grunn ta å la jaktfolket få lov til å ha glade farver for seg selv. Det tar kanskje en generasjon å få forandret på moten med at man absolutt skal ha lange bukser, men akkurat som man på 30 tallet ikke kunne forestille seg at nikkers gikk ut av bruk, kan man heller ikke i dag forestille seg at den kommer tilbake.

På engelsk heter det two plus og four plus, som refererer seg til hvor mye stoff, som ofte tweed, som er under kneet. På norsk nikkers.

Jeg har nikkers i engelsk skinn, dvs. moleskin, og en i fløyel. Det holder selvsagt ikke, og jeg har planene klare for å få tak i nikkers i tweed, f.eks. på vintersalget hos Cordings i London, som også har et rikelig utvalg av hosebånd og strømper.

http://www.farlows.co.uk/mens-clothing/mens-socks-garters.html
eller
http://www.cordings.co.uk/field-clothing/men-s-field-clothing/shooting-stockings

På jakt bruker man nikkers fordi man da får bena lett opp i noen hunter wellies, dvs. gummistøvler, evnt. jaktstøvler i lær, selvsagt fra Trickers. Det hører med til det lanlige liv at man har brown out of town, dvs. skoene, f.eks. de groveste country brougesene man få tak i, og det er på 4444 lesten til Trickers, skal være brune.

Bruken av sterke farver innenfor engelsk jaktkultur er ikke bare bestemt av tradisjoner for å vise at man har råd til farger, men også at jaktkulturen i england er preget av store følger, og masse folk ute på skytern, dvs. man bør, selv etter inntak av et par flasker toddy eller portvin, kunne se forskjell på noen knallrøde bukseben, og en hjort eller rev eller et rådyr.

Jeg bor selv for tiden i en storby, og der tror de fleste at det viktigste av alt, er å være kledt fra topp til tå i sort. Selv til småbyer , med eller uten sjarme, har denne kulten spredt seg, bare forid noen mener at man bør se ut som bruce springsteen eller jonny depp. Jeg synes den eneste rockeartisten som kan være stolt av å gå i sort, er jonny cash, han skrev en fin sang om det.

Jeg bare nevner det, og det er at det kan jo være at jeg bare er innom manhattan for noen timer, f.eks. for å etterfylle nebbioloen, for så å haste videre til mitt landlige georgica upstate. Hva vet vel folk om det`? tenker jeg, og står standhaftig på min rett til å gå i farver, akkurat som jeg går i lyse benklær en varm og fin høstdag i oktober. Det er ikke sikkert jeg går i sorte sko i patentlær til slike pantaloner, men det er en annen sak.

Perspektivet blir littt endret når man må bruke speilet som referanse

Den groveste keswick trickers broguen, med kommandosåle. Den passer ypperlig til søle og sand, og dersom man har brukt lærfett, f.eks. fra Burgol, er skoen, på grunn av sin konstruksjon, temmelig vanntett.

Man får både sokker og hosebånd i mange farver. Hverdagen blir bedre. Hvis du er heldig, kan du bli slått til ridder av hosebåndordenen. Det er forresten fremdeles mest korrekt å gå til galla med nikkers og hvite silkestrømper og farvede hosebånd, sammen med pumps med sløyfe. Jeg har et bilde av winston churchill en gang på 50 tallet, der er jo ikke så lenge siden, dvs. 65 år, da ha ble slått til ridder av en eller annen orden, og var på vei til hoffet. Så hosebånd skal man ikke forakte, med eller uten farver.