Fornuftig skotøy

Det er en klar høstdag og tidevannet oppover østriveren, dvs. east river, haster på oppover, med 6 knops fart, og kolliderer lett med vannet som kommer fra Albany og slike steder. Jeg sitter i min stue og ser på strømmen, som jeg alltid gjør når jeg spiser frokost, og tenker at sånn må det også være for herresko.

Det er en kald og klar høstdag, og slik må fornuften også være, og det er litt rart for meg å bruke tankens kraft, og jeg holder meg fast i bordet. Nå skal jeg lage en liste over tanker man kan gjøre seg om herresko, enten man har lite eller mye penger.

1. Det er en myte at det lønner seg å kjøpe 800 kroners pensko. De går i stykker etter et års tid, som oftest, fordi de er limt sammen med dårlig lim, og av dårlig lær, i et eller annet lavkostland i østen.

2. Det er når man har et lite budsjett at man bør kjøpe dyre sko, gitt forutsetningne om at det er viktig at man er fin i skotøyet. Dersom man ikke tenker på utseende, kan man like godt gå i joggesko året rundt. Et par engelske randsydde herresko i klassisk stil, dvs. derby eller oxford, med eller uten brogue, koster rundt 3500 kroner i London, og ned mot halve prisen på eBay eller på salg. Slike sko kan man ha et helt liv,og iallefall 20 år. Man får altså det ypperste skotøy som finnes, og som har uovertruffen komfort, vel og merke når man har gått skoene inn et par ukers tid, til f.eks. 300 kr. året. Det er billigere enn å kjøpe billigsko.

3. Dersom man kjøper med rubbersole, kan denne godt vare i 10 år før man må såle skoene om. Velger man lærsåle, som ikke funker så bra i Norge, må mna belage seg på langt oftere omsåling hos skomaker. Man kan bytte såle på slike sko, det kan man ikke på de fleste billigere herresko. Kravet er goodyear welt, dvs. en spesiell måte å sy sammen såle og overlær, og det er stort sett bare sko i øverste prisklasse som er laget på denen måten.

4. Det er et faktum at lærprodukter av høy kvalitet holder svært lenge, vel og merke med rett stell, og nettopp derfor får en fantastisk patina. Det er ofte et slags adelsmerke innenfor moteverdenen, vel og merke innenfor de kretser som nikker godkjennende til en 50 talls Jaguar, men misliker dagens biler. Dette har selvsagt mye å gjøre med estetikk og holdninger til ting. Gjenstander med patina, som er stullet og stellt med, og som nettopp derfor fungerer bra, har sjel. Jeg synes dashbordet på en 60 talls engelsk sportsbil, med skinn og mørk treverk er mye penere enn en det hos en bil av i dag. Det er smak og behag, og kan diskuteres.

5. De fleste skoene jeg har, har jeg kjøpt på salg. Jeg synes det er veldig fornuftig å slå til på halv pris, og bygge seg opp en skogarderobe på den måten. Det tar noen år, men til gjengjeld kan man se etter de skotypene man trenger, ut fra det livet man lever.

6. Jeg liker å gå i tweed og robuste full brogue Trickers. Tilpasset turer på landet eller i regnvær eller tvers i gjennom sølepytter. Det er ikke sikkert alle trenger sko til slikt. Kanskje man skal satse på et par pensko, og så overlate turlivet og sommerlivet til goretex sko og billige loafers a la Timberland etc.

7. Derfor mener jeg at en man iallfall bør ha to par skikkelige sko, f.eks. fra Chrokett og Jones i Northampton, eller noen Church eller Barker eller Trickers. Sko som er tilpasset kontorlivet, der man foråvidt er i rolle, dvs. i en rustning der det er forventet at man skal være skikkelig kledt, f.eks. et par mørkebrune og et par sorte sko, gjerne uten pynt, dvs. brogue, eller med, og gjerne med åpen snøring, dvs. derby. Oxfordsnøring, dvs. lukket snøring, er mer formelt, men slett ikke alltid nødvendig, dersom man da ikke jobber i et svært formelt miljø.

8. Man trenger to sko å veksle mellom på grunn av at denne typen sko lett blir ødelagt av fukt og svette dersom man  bruker samme skoene dag etter dag. Man bruker skoparet en dag, og setter så i skotre, helst av ceder, og det gjør man både fordi man skal trekke ut fuktighet, og fordi skoene skal beholde sin form.

9. Hva slags sko man måtte gå i resten av uken, er mer et personlig spørsmål. Dersom man liker å gå i middagsselskaper i joggesko, eller fjellsko, noe som er vanlig i Norge, kan man gjerne gjøre det. Joggesko er ypperlige dersom man går en søndagstur, og fjellsko passer bra når veivesenet har saltet godt på veien og du skal på butikken.

10. Pensko blir ødelagt av salt. Det er en god grunn til å bruke kalosjer, eventuelt ha solide fjellsko på trikken, og så skifte over til pensko når man har komet seg innedørs.

11. Akkurat her hadde jeg tenkt å komme slengende med en differansekalkyle, med og uten sunk kost, for å vise at det lønner seg å kjøpe kvalitetssko. Det ha jeg ganske enkelt ikke kapasitet til. Jeg har via punkt 1- 10 antydet en del gode grunner for å kjøpe få, men dyre sko, som man passer godt på. Fornuftig skohold, på linje med fornuftig bilhold.

12. Jeg innser plutselig at det der ute finne noen som kjører Ferrari om vinteren, og som ikke går med lue når det er kaldt, og jeg kan av og til tilhøre den gruppen også. Det er noe helt annet, det som Torstein Veblen kalte for prangende forbruk, og det er fint, dersom man har behov for å sende ulike typer statussignaler. Men det er et helt annet spørsmål.

13. Spørsmålet om lærsåler eller gummisåler, enten man snakker om vibram, danite, creepe etc, har vært mye diskutert i skokretser. I Norden heller man nå etterhvert til den oppfatning at gummisåler er best i land hvor det finnes regn og sludd og slaps. Hva slags sko man foretrekker i Milanos milde klima er et helt annet spørsmål. Selv i England leveres stadig flere skopar nå med rubbersole, dvs. danite.

14. Når jeg forsiktig, men bestemt antyder at mørkebrunt og sort er passende farver for de to penskoene man har tenkt å investere i, er grunnen dels at da kan man bytte på skopar dag for dag, og samtidig ha et par brune sko man kan ha på se når man skal på besøk til den strenge svigermoren, hver tredje søndag ettermiddag. Hun legger merke til om man har skikkelige sko på seg.

15. Jeg forbeholder meg retten til på et hvert tidspunkt på å utivde listen med nødvendige sko for en herre. Jeg nevner bare sorte sko i patentlær for smoking, semskede brune når man skal på gallerier, two tones når man skal iføre seg lindress, et par brune full brogue countryshoes med commando sole når man skal på søndagstur i parken med alle de ekle gjessene som driter hele tiden, slik at man derfor må ha sko som tåler litt dritt, etc. Listen kan bli veldig lang.

16. Lærfett. Et par ganger i året. Nøytralt, dvs. uten noe farve. Sørg for at welten, dvs. randen rundt sålen, blir mettet. Kjøp gjerne en egen skobørste for dette. Den ligner litt på en tannbørste.

17. Det var kjedelig å være fornufitg og det skal jammen bli lenge til neste gang jeg prøver å tenke i analytiske baner.

 Mørkebrune derby øverst, og sorte nederst, half brogue.

 Skikkelige skotre er avgjørende for at skoene ikke blir ødelagte av fukt, som ofte er en omskrivning av det mer slemme ordet fotsvette. Skotre skal ta opp fukt og tilføre litt godlukt av ceder, og holde på passformen.

 Disse to skoene er penskoene mine, av type Svansea, med rubbersole, C & J, og innkjøpt i Jermyn Street i London en vakker dag i slutten av mai i fjor.

 C & J er typiske bysko, som passer på kontor og i begravelser, og dersom man må lunche med noen old school shipping folk. I både USA og Frankrike og Italia har brune sko blitt mer og mer vanlige til kontorbruk, og selvsagt synes jeg brune sko er penere enn sorte. Sort er ingen farve, det er en tilstand av makt og underdaninghet og død.

Derbysnøring. Lukket snøring er mer formelt, og passer fint dersom man skal ha audiens en fredag på slottet.