Stikkordet er altså belte, og det betyr at beltet strammer ekstra mye, og buksen siger lett ned, og må heises opp, og de fine italienske dressene passer ikke så godt lenger.
Man er moden for bukseseler. Fordi man har noen store skuldre, som passer ypperlig til å henge buksene på, hvis man da er av den typer som ikke liker belter som strammer.
Mange vil vel misforstå og tro at bukseseler handler om snobberi. Til det vil en skredder si at det er kroppsformen din, og snittet på buksene som bestemmer om du bør bruke seler i stedet for belte. For min egen del har jeg søkt stor trøst i tyske bukser, og det tyske snitt, tilpasset robuste menn med ølmage. Bukser fra Gardeur og Brax henger fint på min kropp, uten seler, og jeg vandrer glad og lystig bort til den lokale kneipen iført slike bukser, selve garantien for at jeg kommer tilbake med buksene på.
Andre bukser henger og slenger, og prøver man seg frem i butikken, må man jobbe mer og mer intenst for å finne en bukse som sitter. Og i likhet med de fleste menn, kan jeg ikke fordra å prøve bukser i butikken. Derfor er det viktig å ha kjennskap til gjennomprøvde modeller, enten i jeans eller i penbukser, hva slags betegnelse de har og hva slags merker som er aktuelle. Da kan man faktisk kjøpe bukser uten å prøve dem, i full fart.
Følelsen av å ha på bukseseler er fint. Man vet at buksene sitter som de skal, enten man setter seg ned, eller står beskjedent i bakgrunnen, med en dobbel Lagavullin uten vann. Slike drinker er helt annerledes uten is og vann enn med, og jeg vil som en generell regel anbefale cask strenght. De smaker bedre enn vanlige utvannede.
Bukseseler kommer i alle mulige farver, og ofte i elastikk, med klesklyper i metall.
Slike seler er beregnet på barn, eller voksne som ikke vet bedre.
Bukseseler skal ha knappefester av lær, og som det fremgår av ordet, være tilpasset knapper i bukselinningen. Og de skal være av boxcloth, dvs. et sterkt og uelastisk ullstoff, evnt. silke. Før i tiden ble bukseseler kjøpt inn i korrekt størrelse, men i dag er skikkelige bukseseler utstyrt med elastikk helt nederst i ryggdelen.
Alberth Thurston er en britisk produsent av bukseseler som har holdt på siden 1840. Og det er sånne bukseseler James Bond bruker, selvsagt fordi det er en god produktplasering å markedsføre merket på denne måten. Det finnes mange andre seleprodusenter som også sverger til boxcloth, evnt. silke, og slike seler kan være like gode. Jeg har noen fine røde fra Paul Stuart i New York, og de er stort sett helt like originalen fra Thurston.
Opprinnelig var bukseseler betraktet som noe privat, omtrent som en underbukse, og man skulle aldri la endre enn sin kone få se bukseselene, og derfor hadde man vest over. Etter krigen, dvs. i min alder må jeg presiere at jeg snakker om den andre verdenskrigen, ble det greit å vise seler, men også mest vanlig med belte, i takt med at buksene ble skjært lavere, tilpasset belte strammende om hoftene.
En skredder syr på knappene på innsiden, dersom han ikke utrykkelig har blittb edt om å sy dem på utsiden av buskelinningen. Men det kan være gode grunner for å gjøre dette, knyttet til det behagelige. Et typisk tema for en unyttig klassisk herremotediskusjon, i likhet med f.eks. åpen eller lukket snøring på sko.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar