Den engelske sportsjakken

Det hadde regnet lett, men ikke så meget, og igrunnen akkurat nok til å binde støvet i gaten, der vi travet fra Jermyn Street, hvor jeg hadde hatt en runde i alle sko- og skjorteforretningene gaten er verdenkjent for. En god følelse, omtrent som å ha tatt kvelden første GT sånn klokken 19 i stedet for 18. Et par brune brogue-sko fra Trickers, med grovrastet såle beregnet på det landlige liv, lå trygt forvart i den mørkeblå skoesken som merket er kjent for, inni de mørkeblå skoposene, ved siden av en skjorte fra Thomas Pink, som også har utsalg i denne gaten. Jeg hadde mettet min innkjøpsiver, og dopaminen som følger med slik aktivitet, hadde fyrt av i hjernens synapser og lå nå og koste seg med frontallappene, omtrent som jeg hadde satt et skudd, og det var jo noe slikt som skjedde, for vi var ennå ikke ferdige med denne hedonistiske runden, for like foran oss, en ti minutters spasertur, lå Picadilly 19, stedet hvor ånden til alle britiske tweedjakker, samt den originale covert-coaten, i brunt stoff slik at hestehår ikke synes så lett, bor. Litt i butikken på gateplan, hvor de selger damemodeller, men allermest nede i kjelleren, hvor  alle tweedjakkene til Cordings henger, på rekke og rad, i duse grønne og brune og sennepsgule nyanser, mens det i det andre hjørnet henger rekker av bukser i moleskin og cawalry twill i sterke farver, beregnet på jakt og et landlig liv med blod og søle på kledebonen.

Dette var mitt første møte med Cordings, vissnok en av de eldste klesbutikkene i London (1839-ish), et av de få stedene der man får kjøpt den originale engelske tweed-jakken slik den skal være. Innsvinget, med en splitt bak, med skråstilte lommer, med en ekstra pengelomme på høyre side, og selvsagt treknapps.

Jeg gikk resolutt bort til stativet med tweedjakker, tok frem en jakke, hvorpå min oppmerksomhet ble ledet mot betjeningen, som gjerne ville hjelpe til. Anterert som jeg var av mitt første møte med den virkelige tweed-verdenen, viklet jeg meg inn i en samtale om action-back-snitt, eller hvorvidt en jakke med denne lille detaljen, som innebærer litt mer rom for bevegelse i skulderpartiet, beregnet for jakt, krever at man går en størrelse opp. Svaret er ja. Har man 44 regulær, som mine skuldre krever (det er først og fremst skuldrene som definerer hva slags størrelse du skal ha, fordi alt det andre kan man sy inn eller ut), skal man ha 46 med action-back.

Min blamering i denne butikken (jeg velger å være åpen om dette, slik at nordmenn ikke skal få et ufortjent dårlig rykte hos Cordings), besto i at jeg spurte ekspeditøren om man kunne få jakkene med to ventiler, dvs. vents, dvs. splitter bak. "No sir, we dont want our customers to look like americans" var svaret.

Så var det gjort, og jeg hadde fått min første ekte engelske tweed-jakke. Jeg traff aldri Eric Clapton, som kjøpte denne butikken for noen år siden, fordi han mente både butikken og klærne var verneverdige. Men hvis du henger rundt i strøket, og kanskje også stikker innom Farlows like rundt hjørnet, dersom du skal ha deg en original splitcane-stang, kan det jo hende du møter gitarlegenden, halsende på vei til sin High-Tea på Ritz, som ligger i strøket, og som er et godt og tradisjonelt sted for slike sysler med te og agurksandwicher og clotted cream.

En Cordingsjakke bør helst brukes sammen med en Cordings-waistcoat i farver som passer bærerens ansiktsfarve etter inntak av noen flasker portvin. Typisk for firmaets vester er at man har beholdt slagene og den opprinnelige formen til en slik vest. Det burgunderrøde element i vesten hentes her opp i stripene i tweeden.

En skikkelig jakke skal ha nøyaktig tilpassede mønsteroverganger ved sømmene.

Cordings-jakkene har ermeknapper som kan kneppes opp. Dette er normalt en detalj som er forbeholdt skreddersydde jakker. Hvis man treffer en jakke i selskapslivet hvor den første ermeknappen er knappen opp, er forklaringen at bærerer gjerne lett diskret vil signalisere at man har en skreddersydd jakke på seg. Et slikt signal er bare for de innvidde, siden de færreste kjenner til akkurat denne detaljen.

Jeg nevner det bare i forbifarten. The odd-jacket. Hacking-jacket. Norfolk-jakken. Spesialtilfellene som jeg har tenkt å vende tilbake til en annen gang.