Jaktvester for bøker- barbør

Sesongvis får jeg det for meg at jeg bare skal gå kledt i en farve, hovedsaklig nyanser av grønt. Vi snakker ikke om en avklart og godt begrunnet beslutning. Det gjør vi ikke i det hele tatt. Det bare virker som om en del av hjernen min tar overhånd og da kler jeg meg i mosegrønne nyanser dag etter dag, og dyrker solen, og de lange spaserturene under de lysegrønne lindealléene, mens jeg fantaserer om å investere i en ny grønn tweedjakke. Slik kan dagene gå, og da vet jeg at det stunder mot vår, eller har blitt vår, og sommer, for selv om Robin Hoods venner gikk i grønne tricotbukser hele året, så er det hovedsaklig om våren og sommeren jeg dyrker grønt som min favortittfarve.

Sammen med min trang til å bære med meg noen bøker og en notisbok og noen penner og noen gang en ipad eller noen aviser, samt en sterk og vedvarende trang til å kjøpe nye bøker hele tiden, har dette ført meg inn i en situasjon hvor jeg må velge klesplagg som kan brukes til å transportere ting. Jo flere lommer, jo bedre. Gi meg kniven, sier jeg alltid stengt og bydende til ekspeditøren bak herreekviperingens disk, der jeg først antyder at lommene på den nette italienske jakken må sprettes opp, noe som stort sett alltid resulterer i at man får mer eller mindre klare hint om at dette ikke er tilrådelig.

Det er min skjebne å ødelegge jakker med å ha noe i lommene overhodet, og som alle vet, ødelegges den fine strukturen i snittet og linjene i jakkeforet når belastningene blir for store for de små og håndsydde stingene som holder foret på plass, eller skuldrene, som får det vanskelig når vekten av noen bøker i lommene presser ned slagene på den ene, eller begge sider, dersom man har fordelt reisebiblioteket på begge siders lommer. Jeg skal ikke plage leseren med detaljer, men en god herrejakke, gjerne i tweed, har mange lommer tilpasset kniver og penner og lommebøker og notatbøker og iphoner og minst en god reiseroman (minn meg på å ta noen bilder av et typisk innerlomme-interiør på slutten av denne beretningen, er du snill, hvis du leser dette).

Lommene skal brukes fordi de er til, og så får man heller kjøpe nye klær når jakkene er utbært og utslitt av tyngden av bøker og metall og plast og små lommelerker, og faktisk (det liker jeg veldig god) er det noen jakker som har plass til en god flaske portvin eller vanlig rødvin på innerlommen. Det kan være et problem at de typiske innerlommer er for grunne, men det kan skredderen din ordne.

Uansett er det ultimate klesplagg når man først har havnet på dette kjøret, nemlig å gå i grønt, og med en sterk og vedvarende trang til å slepe rundt på bøker, å kjøpe en shooting waistcoat. Gjerne i boblet eller kviltet utgave. En slik skytevest har gjerne store lommer foran, beregnet på haglepatroner, og med viltlommer bak (eventuelt med vaskbare poser, slik som på enkelte Barbour-jakker, f.eks. modellen Border, som jeg har i grønt). Kort sagt det ideelle antrekk for å vandre rundt gatelangs og dyrke det urbane liv, fra café til kaffistova, med filosofisk lynne innabords, og en dram i hvert bein, og med en lommelerke trygt plassert mellom en stor og en mindre notisbok(linjert), sammen med en bok eller to, og med arbeidsnever, dvs. blekkklattete fingre på grunn av den strengt praktisk begrunnede bruken av billige penner, som man strengt tatt ikke burde bruke, men dersom man har en tendens til å glemme dem overalt, kan man få avlat for dette gjennom å skrive en bok om tingenes melankoli eller lignende.

Når jeg tenker meg om, og det bør man gjøre når man skal disponere sitt stoff, har jeg flere bærevester. Ikke for å være sær, men jeg tror jeg vil fremheve min boblete eller kviltede grønne Barbour, kjøpt inn i London en gang jeg hadde vært på bokhandelen i Kew Gardens og ennå hadde langt igjen til hotellet. Når sant skal sies, er faktisk den bokhandelen verdens største og beste når det gjelder havelitteratur.Når man har travet rundt i parken en dags tid, og har tømt kontoen for å kjøpe bøker i bokhandelen, er det en stor nytelse å sette seg ned utenfor med en kanne te og scones med clotted cream og jordbærsyltetøy, og vite at noen av de tyngste bøkene skal få hvile i jaktvesten man for anledningen har med seg.

Hører slike grønne jaktvester hjemme i en klassisk garderobe?

Svaret er nei, dersom man da ikke har for vane å bli invitert på fasanjakt hos venner i England. Det er de færreste forunt, og dersom man jakter i Norge, vil man ofte foretrekke noe litt mer vannfast. Men selvsagt, til gåse- og andejakt kan vel alltid denne vesten duge.

Jeg har nå prøvd å nå frem til leseren gjennom logos, ethos og pathos, og trenger strengt tatt bare et budskap (det er at det er veldig praktisk å ha mange lommer). Det poenget har jeg smuglet inn i overskriften, for som kjent vil sånne som meg alltid jakte på bøker, og da vil det alltid finnes egne vester for slikt. Logikken er knyttet til passasjen om robin hood. Han stjal fra de rike og gav til de fattige, og det er slik jeg også opplever en tekst, eller en bok. Etikken ligger i at man alltid bør ha noen bøker med seg, i tilfelle man får tid til å lese litt, noe annet ville vært dypt uansvarlig både på egne vegne og for samfunnet som helhet. Den samfunnsmessige kostnad ved f.eks. en togstans der folk sitter og kjeder seg uten å ha noe å lese på, er som kjent betydelig. Pathos knytter jeg til det patetiske. Det er jo klart at det er litt patetisk å gå rundt med en fin tweedjakke og ødelegge lommene på grunn av at man har en sterk og vedvarende trang til å bære med seg småbøker.

Så tilbake til jaktvesten, min bok-barbour. Den kan likegodt brukes til annen shopping, som f.eks. en tur på polet eller lørdagshandelen sammen med de kjære, eller tilbake med tomgodset på en mandag. Det er jo et klesplagg som åpner flere muligheter enn det lukker, og derfor anbefaler jeg det varmt. En smule eksentrisk vil du vel si, men da sier jeg nei. Tror faktisk jeg anbefaler det som et must for alle som har sans for bøker.