Det hjemlige liv

Det er et slit der ute, med fasadeklatring og skuespill, og det som hører med av korrekt uniform, enten man har på seg passende sokker, eller at man må ha et proper slipsknute. Av og til ønsker man å dra i indre eksil, og slippe å måtte stå til rette for tidens krav til bekledning og kledebon og de farver som passer sammen med hverandre. Den letteste måten å dra i indre eksil på, er å dra til sitt hjem, og kaste av seg alle klær (der skjedde det igjen, min indre demon, slubberten kom frem, jeg mener selvsagt at man skal henge fra seg sin dress eller jakke pent og pyntelig, knytte opp slipsknuten, og krølle sammen en avis i hver sko, slik at papiret kan trekke opp fuktighet), og så ta på seg en pyjamas.

Da er man hjemme, og klar for en tur i godstolen, med en bok, og man fyrer opp i peisen, og forhåpentligvis begynner det å blåse opp ute, og det er kladt og surt utenfor veggene, og selv en Barbour-jakke ville ikke ha hamlet opp med dette regnet, tenker man, og man kroer seg i sin borg, og kjenner at det ikke er noe som strammer, og nervesystemet i kroppen tar endelig pause, og sender ut beroligende signaler i alle legemsdeler. Dersom klokken er over 18, kan man helle opp en drink, f.eks. en single malt Ardberg, det er en type flybensin som gir sinnet vinger, og så kan man takke inderne, som har gitt navnet til pyjamasen.

Når man først har blitt henfallen til å slappe av i godstolen iført bombull eller silke, løselig gevantet, er det greit å også ha på seg en røkejakke eller slårbrok i passende materiale. Om vinteren passer det med noe i ull, om sommeren kan det passe med bombull. Siden jeg er britene evig takknmelig for at de vant 2. verdenskrig for oss, er det utenkelig for meg å velge andre pyamasprodusenter enn britiske. Derek Rose er mitt foretrukne merke, men de fleste brand på et visst nivå har en linje med nattetøy, selv om jeg må innrømme at det nå for tiden er omtrent umulig å få tak i en skikkelig nattlue. Av en eller annen grunn har dette plagget gått ut av moten, noe jeg stiller meg svært undrende til.

Forholdet til omverdenen og samfunnet kan dukke opp selv om man har trukket seg tilbake til sitt indre eksil i pyjamas og slåbrok. Man kan tenke seg at det ringer på døren, og man er ikke helt sikker på om det er den faste leveransen av velhengte vaktler som kommer, eller om det er en representant for Dressmann-kjeden som driver omførselssalg av sokker og truser. Dørsalg av den typen, ofte i regi av idrettslag, kan være svært plagsomt. Uansett kan det tenke seg at man åpner døren for å ta i mot besøk, og det kan også tenkes at det er en representant for Oslo Tweedforening som banker på, i sin evige jakt etter verdige medlemmer av denne eksklusive klubben.

Jeg lukker opp, og så tenker jeg: Vet alle at jeg iført en pyjamas, tøfler og slåbrok er passende kledt til å ta i mot besøk? jeg innser i brøkdelen av et sekund at slett ikke alle i Norge er klar over dette, og beregner raskt at den andelen som er klar over dette, må ligge på linje andelen av den norske befolkningen som bruker nattlue. Men jeg overser raskt den lille overraskelsen som jeg ser i ansiktet på vedkommende , og heldigvis var det vaktler.

Således er pyjamas et plagg som stiller opp en problemstilling knyttet til det private rom (helt feilaktig), og som viser til den utbredte oppfatning av at denne nattdressen, med sin frakk (slåbroken), er et kostyme på linje med en truse, med andre ord av en type som hører med til det private. Ønsker man å stikke ned på nærbutikken for å få dagens dose av søndagsaviser, er det altså helt korrekt og passende å gå ned i pyjamas og slåbrok, og man er på sett og vis mye bedre antrukket, enn folk som bare har på seg en jeans og en skjorte med dårlig snitt. En annen sak er at jeg skjelden gidder å sette en slik sak på spissen. Jeg går ikke på butikken for å være på utstilling, for dersom jeg nærer et slikt ønske, går jeg på soare, og hiver på meg en smoking, eller jeg går på 20-talls garden party med two-tones. Man skal alltid velge sine slag, det må være det vi har lært av 2 verdenskrig og britene.

Det finnes en del som sverger til nattskjorter, og de kan være greie å sove i, dersom man bor trekkfullt til i en leilighet med eldre vinduer, eller man har arvet et gammelt hus på landet. Ikke et vondt ord om nattskjorte, men for min egen del passer ikke denne konstruksjonen sammen med mitt sovemønster. Jeg kaster meg ofte fra side til side når jeg sover, og selv om det er skjelden jeg sover så urolig at jeg våkner oppe i taklampen, kan det hende at jeg kaster både dynen og putene og alle bøkene på gulvet. Så jeg foretrekker pyjamas når jeg sover alene. Sammen med en vakker kvinne er det en forbrytelse mot naturen å sove i pyjamas, dersom man da ikke får dispensasjon fordi temperaturen i forholdet eller i huset har sunket under frysepunktet.

Jeg anbefaler vanlig bomull til pyjamaser, og siden dette er noe som skal rett på kroppen, er det viktig at stoffet er av en god kvalitet, f.eks. egyptisk bombull. En tynn Sea Island-kvalitet kan passe bra om sommeren, særlig i de varmere land.

Man kan lure på hvorfor engelske pyjamaser i stor grad er belagt med regimentsstiper, og forklaringen er vel at ingen er så trygg i fare som dersom man er innhyllet i farvene og stripene til sitt eget regiment. Jeg skal komme tilbake en annen gang med en gjennomgang av disse stripene, men i praksis har de jo uansett mistet sin verdi i dag, siden de færreste i Norge har tjenesgjort innenfor militæret i England.

Et vesentlig spørsmål når det gjelder pyjamas og slårbrok er hvorfor det er så viktig å ha god kvalitet på slike plagg. Man kan jo si at det er ikke så farlig med hverken snitt eller kvalitet på et plagg som man stort sett bruker alene. Til det vil jeg heve min brannfakkel og nevne at dersom man begynner å gå på akkord med slike ting, dvs. at det er ikke så nøye med hva man gjør når man er alene, så er dette begynnelsen på en ferd som til slutt ender i middelmådigheten. Å ha sans for å si det unødvendige med mange ord (slik jeg liker det når det gjelder klær), er ikke en avgjørende kvalitet i livet, men den er for meg nokså viktig. Halvgjort arbeid er sikkert vel og bra, og forakt for kunnskaper er jo det vanlige i Norge (man blir jo sett litt rart på når man påpeker at selv om mange mener en ting, trenger det jo ikke være riktig av den grunn). Men det ligger ikke for meg! Fy skam til alt som ikke er vel gjort! Til alle dere som mener at for mye kunnskap er farlig. Den er det! Så det er sagt!

Vel, nå må jeg roe meg ned, og slåbroker og pyjamaser er jo noe som skal være avslappende, og ganske riktig, det var godt å få det sagt at en god pyjamas forlenger livet, og man skal vel ikke sprørre etter hva du kan gjøre for pyjamasen, men den kan gjøre mye bra for deg! Ute er det nå snøstorm, og mens jeg skriver dette, takker jeg inderne for å ha funnet opp pyjamasen. Og curryen.