Vestene

Jeg husker det som om det var i går. Det var en strålende høstdag i slutten av oktober, løvet på bakken lå badet i skarp og lav sol som gjorde at de røde og gule bladene sto frem som en lysfontene, og jeg, som hadde tatt plass på mitt kontor, med utsikt til parken, tenkte ikke på noe spesielt, men det var litt varmere på kontoret i dag enn vanlig, men jeg tenkte ikke så meget over det, igrunnen tenkte jeg ikke noe særlig over noe, jeg var ung og ubekymret, og jeg tok frem klokken fra vesten, og sjekket at jeg ikke hadde rester av omelett og kippers på klokkekjedet, og det var 22 oktober 1938, og alt var såre vel, men det var et eller annet som var annerledes i dag, men jeg kunne ikke få tak i deg, så jeg kneppet opp den nederste knappen i vesten. Det var litt varmt, syntes jeg, og når jeg tenkte over det, hadde det visst vært litt varmt på kontoret den siste tiden, for de hadde fått innstallert en moderne sentralfyring i bygget, og var det bare noe jeg inbilte meg, eller hadde kontordamene fått større utringninger og mer bare skuldre enn før?

Jeg reiste meg hastig opp, og gikk ut i korridoren, og der gikk kollegaer til og fra chefen, med papirer til påtegning, en tratte her og en remisse der, slik var hverdagen for oss alle, med eller uten binders. Så så jeg hva som hadde skjedd, og jeg forsto brått og brutalt hvorfor alle gikk rundt og kastet rare blikk på meg, og jeg svettet lett, og følte meg med ett forlegen og jeg smatt inn på mitt kontor og tok av meg min jakke, og så tok jeg av meg vesten, for jeg hadde fornemmet det en stund, og hørt litt snakk om det, og hadde vel nesten glemt det, men nu var det altså skjedd det som var annonsert i pressen og boulevardavisene. Det var ikke lenger moderne å gå i vest til dress. Det var bare eldre menn som brukte vest nå. Som det hadde stått i Aftenposten for noen uker siden. "man må regne med at om noen får år, vil det bare være eldre og motemessig akterutseilte menn som bruker vest til dress".

Jeg kan tidfeste når jeg sluttet å gå i dress, selv om det er lenge siden. I eftertankens klare lys, kan jeg se for meg de gode grunnene til å slutte med vesten. Den gode grunnen, må jeg vel si. Den eneste grunnen. Moteluner kan ofte begrunnes ut fra praktiske forhold. Som betyr varme, og underforstått, man trenger ikke lenger vest for å overleve på kontoret når centralfyringen holder temperaturen jevnt på 22 grader, mens den før var 17 grader.

Det var tilbakeblikket. I dag er vesten faktisk på vei tilbake som tilbehør til dresser. Den forsvant på 30-tallet (på grunn av bedre fyring), den hadde et lite innsmett på 60-tallet (hvem husker vel ikke all den morroa vi hadde på Carnabye Street), vesten var pop da diskoen herjet på 70-tallet, og så var det slutt.

På et isolert lite spor, ute på landet i England, la oss kalle det landeier-sporet, har dette ikke skjedd. Der har man iført seg sine røde vester, og det gjør man fortsatt, f.eks. når jakten begynner. Vesten, som stammer fra 1600-tallet, og som således er et mye eldre plagg enn dressjakken (som dukket opp for vel 120 år siden), har levd opp gjennom de siste 400 år levd sitt eget liv, enten med silke og damask, eller i form av vadmel og strieskjorte. Vesten har faktisk vært det herreplagget som har vært mest uforandret i sin konstruksjon i løpet av denne tiden.

Jeg liker veldig godt de klassiske engelske vestene. De har sin egen identitet og trenger ikke nevnes sammen med jakke og bukse. De finnes som dobbeltspente, og enkeltspente, og de finnes med eller uten jakkeslag, og de finnes i silke, og lin, og moleskine, og i ull av ulike typer. De kan brukes som tilbehør til formell bekledning (kjole- og hvitt, sjakett) og de kan brukes som en del av en jakthabitt i tweed eller bare som en litt ertende farveklatt under en vanlig dress. I England har man en tradisjon for at menn har lov til å ha på seg litt farver i fritiden, mens man i Norge har lett for å sette likhetstegn mellom dress på kontoret og dress i fritiden. Det er mye strengere dresskode i England enn i Norge, men man drar ikke denne skikken med seg på andre areaer. I motsetning til hva man gjør i Norge. Hos oss, oppe hos oss, blir man sett på med stor mistenksomhet dersom man kommer med en rød eller grønn silkevest til en blådress, eller har på seg en klassisk jaktvest under tweeden.

Man kan innvende at menn med farvet vest under jakken ikke er til å stole på. Alle vet jo at menn som ikke til enhver tid går i mørk grå eller blå dress, har en bedragersk natur og sikkert sitter og tenker på å lure noen. Det hadde vært greit å jobbe i Økokrim dersom det var så enkelt. Men det er jo innlysende at menn som liker farver, ikke er helt å stole på. De er jo ikke helt lojale, for hvor har de fått sin farvesans fra? Fra utlandet! Der alle er terrorister, og de eier ikke smak, og ikke går på tur hver dag eller sparer i banken. Min erfaring er at dersom man er gjest på en dansetilstelning, er det stort sett bare de mennene som går i mørk grå dress som har vett til å holde seg på matten og sitte rolig og diskutere fag, i stedet for å gjøre seg selv til latter ved å bevege hoftene til en smektende tango eller en utfordrende rumba.

Det kan likevel tenkes at menn med en rød vest kan ha sine grunner for dette. Rasjonelle grunner. Jakt-grunner. Som kjent er det kaldt når morgenen gnyr, og nokså gufsent ut på formiddagen, og en jeger sier ikke nei til en dram i hvert bein, og litt grogg i en mugge, og enhver jeger skal jo ha sin hip-flask, gjerne fylt med gin, og utover dagen holder man jo varmen, der man spaserer rundt og plaffer ned fasaner. Synet blir imidlertid ikke alltid bedre i takt med inntaket av fludium. Således er rødt, eller en rød vest, den internasjonale jaktfarve, og den betyr: ikke skyt på meg, jeg er pianist til vanlig, men jeg er ikke en fasan!

En annen god grunn til å bære vest, er varmen, som jeg innledningsvis poengerte var den opprinnelige grunn til vesten. Man trenger litt varme rundt maven, og det er faktisk oppgaven til en vest, bortsett fra jobben som budbringer av sosiale oppgaver (jeg har råd til silkevest, det har ikke du, edda, bedda!). Særlig i Norge passer det med en vest under tweed-jakken, der man på en småkald aprilaften haster avgårde til en vernissasje eller hundeutstilling. Min erfaring med været, både i Norge og England, er at det kan komme godt med å ha litt varme i bakhånden, og det har man når man har en vest under jakken.

Det hører med til ritualet med vester at den nederste knappen ikke skal være kneppet igjen. Den skikken stammer vissnok fra The Duke of Windsor, som jo på 30-tallet var det store, og nyskapende internasjonale moteikonet. Herremoten ble slik han kledte seg, og akkurat dette med kneppingen hadde vissnok sammenheng med at han i en periode spiste litt for mye hummer med fløtesaus.

Får man tak i vester i Norge? Det er omtrent som å surmule over at den lokale kjøpmannen ikke har stabile leveranser av hvit trøffel. Klassiske engelske vester får man ikke i Norge, men man får dem lett i england. søk etter formal wear, eller country clothing uk, waistcoat, så dukker alle de kjente merkene opp. Igjen må jeg ubeskjedent nevne Cordings. De lager de beste vestene etter min mening, fordi de har et nokså konservativ snitt, og de produserer dem med slag. Vester uten slag er som en hatt uten brem.

Vestene har en interessant kulturhistorie. Den ble introdusert i det engelske hoffet av kong Charles II i 1666. Inspirasjonen var vissnok persiske diplomater. Den kjente dagbok-kronikøren Samuel Pepys omtaler i 1666 vesten som "vest", senere ble den kjent som en "waist-coat", dvs. at vesten opprinnelig var lengre enn dagens modell, mens den etterhvert ble kuttet til livet. Akkurat som dagens jakke opprinnelig var en frakk med lange skjøter.

Bør man kjempe for at vesten skal få sin rettmessige plass i det norske samfunn? har vesten blitt holdt nede av en motemafia vi ennå ikke har klart å definere eller klynge opp i et tre? Bør noen ta affære eller skal utviklingen gå sin vante gang?

Min holdning til dette spørsmålet er preget av på den ene siden fornuftig elitisme. Vest er et altfor fint plagg til at den gemene hop skal besudle den ved å ikke være verdige bærere. Vesten skal komme til deg mens du strever med å bli en velkledd herremann. Man skal ikke bære den før du har vært på din første pilgrimstur til Jermyn Street eller Savile Row. På den andre siden er vest et veldig praktisk plagg. Med fire lommer er det meningen at den skal romme det en gentleman trenger i løpet av dagen. Fyrtøy og en pipe i en lomme, lommeuret i den andre, med kjettingen tvers over. I den tredje kan man ha noen mynter og et kredtittkort, og i den fjerde er det plass til en smartmobil. F.eks. en Iphone 4. Dagens mobiler har jo blitt noe større enn for noen år siden, og da er det jo nettopp vesten som gir plass til denne.

(til leseren) Er det noe du lurer på? Synes du jeg for over 3-piece-dressen med en harelabb? Det stemmer. Den tre-delte dressen, som etter min mening er den dressen man bør satse på, er altfor viktig til å bli overfladisk behandlet i en kjapp kommentar. Det kommer senere mer inngående okommentarer om vesten i en slik sammenheng. Men en ting er helt klart. Vi tilhører alle vesten, enten vi liker at Norge er med i NATO eller ikke.