Muldvarpskinnbukser

Moleskin heter det på engelsk og det man hadde i tankene da man kalte stoffet for noe slik, var at det minner om mykt muldvarpskinn. Vi snakker om et bomullsstoff og vi snakker om det man tradisjonelt regner som gentlemansjeans. Et alternativ til jeans-stoffer når man skal ut og skyte litt eller gå tur eller bygge en koikarpedam eller noe slikt. Moleskinbukser passer til hard bruk der man får søle og skitt på seg, og det passer til tweedjakke og tattersall-mønstret skjorte og en høstlig tur på landet for å besøke en gammel og kjær tante, med eller uten en hipflask på innerlommen.

Mitt forhold til moleskin startet for vel 20 år siden, da jeg kjøpte en Barbour. Det er en fellesbetegnelse for en oilskinjakke, og samtidig et merkenavn. Jeg la merke til det myke stoffet som var inne i brystlommene, og da jeg like etterpå stakk innom den nå nedlagte butikken Sportco, ble jeg svært begeistret for å se at de faktisk, i et hjørne, og godt skjult for de fleste kunder, hadde et lite utvalg av bukser i dette stoffet. Siden dengang har jeg vært en trofast bruker av slike bukser når støvelskaftene må hentes frem og temperaturen går ned mot null. Vi snakker altså om bekledning som er ypperlig om høsten og vinteren når man ferdes litt ute. Det er ikke noe galt med tweed-bukser, men de har en tendens til å bli altfor varme, og passer best når man utelukkende skal være utendørs, f.eks. på en elgpost eller isfiske eller når man skal være publikummer på et skirenn.

For de teknisk interesserte, så er moleskinn et tettvevd bomullsstoff hvor man har børstet opp overflaten. På den måten har man laget en overflate som føles og ligner på semsket skinn, og de små bomullsfibrene gjør en fin jobb med å lagre litt varme, omtrent som fløyel, men moleskine er en god del varmere. Stoffet tålet mye juling, men må på grunn av strukturen vaskes på ullprogram.

De buksene man får kjøpt, og da snakker vi om engelske butikker, har et såkalt sports-snitt, dvs. at de er beregnet på sportslige aktiviteter, inkludert ridning, noe som betyr rett opp og ned, smale ben, og en kroppsnær fasong. De er med andre ord nokså mye annerledes i snittet enn en flanellbukse eller dressbukse. Både Barbour og Hackett og en rekke av de merkene som har innrettet seg på å betjene det urbane, men landlige forbrukersegment, har moleskinbukser (og tilsvarende i nikkers-varianten) i sitt sortiment. Dersom man har planer om å bygge seg opp en omfattende samling av slike bukser, finner man et stort utvalg i nettbutikker av typen country-clothing, dvs. robuste og enkle arbeidsklær som har vært uforandret i sin konstruksjon de siste 100 år. Slike nettbutikker er også en god del billigere enn de kjente merkene, mens buksene ofte er laget av det samme stoffet og sydd på de samme fabrikkene.Dersom man skal bestille på nett, og det må man jo gjøre når man bor i Norge, hvor butikkene knapt har hørt om stoff-typen, kan det være smart å bestille opp en størrelse, siden de krymper noe ved vask, samt at snittet kan føles vel kroppsnært. Skal man i gang med de større og landlige byggeprosjekter, f.eks. å lage en fjellhage med effektiv drenering og nedgravd vanningsanlegg, vil jeg også anbefale at man bruker bukseseler i stedet for belte. Det er det samme rådet som jeg vil gi for dress. Det er ikke helt enkelt å forklare, så det er bedre å skaffe seg et par skikkelige seler og finne ut om man synes man bærer buksen bedre med seler enn med tett snøring rundt livet Det kommer uansett mye an på snittet på buksen.

Hvis man tenker på at det kan være greit å ha et arbeidsantrekk som har litt stil, kan det være verdt å vurdere å kjøpe en dress med vest i moleskin, f.eks. i sort. Da har man plutselig en dress som tåler det meste, og som man kan bo i store deler av året, dvs. fra høst til vår. Jeg har ennå ingen, men får jeg tak i en, skal jeg ha. Ikke minst fordi en slik dress er noe av det minst formelle og uhøytidlige man kan bære, samtidig som den tåler de fleste av de slag og haraball som livet måtte gi til en dress, og mannen som bærer den.

Noen ganger går litt opp i rollen som rådgiver for klassisk engelsk herremote, og da vil jeg knytte moleskinnsbukser til en god ullvest (fra Cordings), og en trang og fin covert-coat(fra Cordings eller Bladen), selvsagt sammen med et ullslips og tattersalls-ruter. Jeg fornærmer leseren ved å nevne det, men på landet skal det være sko i full brogue, brunt, enten en derby eller boots. Personlig foretrekker jeg boots, men det er en smaks-sak. Så trasker man bort til den lokale puben, og tar en pint. Moleskine må være noe av selve definisjonen av det landlige liv, sammen med hunder og Pimms og blomsterutstillinger.

Moleskinsbukser fås stort sett i rødt, brunt, blått, sort og grønt. Dersom du trykker en eller to ganger på bildet av buksen, blir det stort og du kan få en viss aning om teksturen i stoffet, som altså minner om semsket skinn, og som også føles som skinn på kroppen.