Tvilsomme forbindelser

Jeg er tilhenger av klassisk herremote og mener at det er et tegn på god dømmekraft å satse på å bygge opp en garderobe basert på klassiske basisplagg. Hver morgen når jeg står opp, tenker jeg på basisplagg og hva jeg skal ha på meg (av basisplagg). Jeg prøver også å være konservativ, slik at jeg f.eks. kan mene at glidelås er noe moderne unyttig herk. Når jeg står og barerber meg om morgenen, roterer bare en eneste tanke inne i hodet mitt og det er at jeg er konservativ.

Problemet er at jeg ikke er det. Ikke i det hele tatt. Som konsument er jeg glad i nye ting og synes at farver er fint, sammen med all mulig god mat og drikke og reiser. Innenfor markedsføringen er dette et klassisk segment som består av noen få prosent. Det er de som kjøper ipod og ipad straks de er på markedet og der har du meg. Jeg har ikke så god dømmekraft, og jeg er slett ikke konservativ, og det er nettopp derfor jeg prøver å underkaste meg et stengt regime basert på klassisk engelsk herremote. Jeg er opptatt av tradisjonen fordi jeg er typen som er opptatt av å forkaste enhver tradisjon, unntatt min egen. Vi har alle våre kors å bære, men av og til føler jeg at jeg har fått litt for mange. Det var dagens sutring.

Dagens tema er innovasjon av tweed-jakker. Når det gjelder snittet, er dette vanligvis basert på landet og deres tradisjon, samt at alle prøver å gjøre det beste ut av det. Engelske tweed-jakker har vanligvis en splitt bak, mens tyske jakker gjerne har to. Det engelske snittet er også en anelse mer innsvinget enn det tyske, og også lengden på jakken kan være ulik. En erketypisk engelsk tweed-jakke er en anelse smalere og lengre enn en tysk. Siden opprinnelsen historisk er en ridefrakk, har man klippet av litt mindre av frakkeskørtet i england, siden man fremdeles rir der av og til (etter innleide viltvoktere utkledt som rever, siden den tradisjonsrike revejakten nå er forbudt).

Forleden dag kjøpte jeg en tweedjakke av tysk merke. Utmerket kvalitet (Barutti). Fin Harris-tweed i børstet utgave. Farver som tiltaler meg. Et rolig farvespill i brune toner som står fint til mitt liv i helgene, opptatt som jeg er av å besøke kneiper og barer. To-knapps, med passende lite padding i skuldrene , akkurat så lite at mine veldefinerte og muskuløse skuldre kan komme til sin rett. (her har jeg litt dataproblemer, sitter på en ny modell, og jeg ser på tastaturet at ironi-knappen mangler. Normalt bruker jeg foranstilt punktum for å signalisere ironi. bevisste skrivefeil kan også antyde ironi.det er jo noe alle vet).

Men det var jo vesten da, i burgunderrød fløyel, noe som står godt til min portvinsnese og mitt rødmussede ansikt, preget som det er av vellevned og litt for mye av det gode liv. Det var vesten som gjorde at jeg kjøpte jakken. Det var innovasjonen som gjorde utslaget og den var her at vesten utgjøres av to avlange slag som festes på hver side (innsiden av jakken) med glidelås. Den kan altså tas på når nettene blir lange og kulda setter inn, og når gjøken galer syv ganger, kan man ta dem av. Veldig smart synes jeg.

Det tvilsomme er selvsagt at man her har gått over en usynlig strek og begynt å vandre på ville tweed-veier. Hvordan skulle samfunnet ha blitt dersom folk begynte å tukle med tradisjonen? Jeg nevner i fleng at det engelske snittet ble erstattet med det amerikanske og at Trickers begynner å imitere Berluti-sko. Jeg grøsser ved tanken, og korser meg med min skreddersaks (som jeg har lånt av naboenkvinnen, som er utdannet herreskredder. Hun heter forresten Cecilie. Hei!)

Mine tweednaboer (som utelukkende går i tweed, helst med 40-talls-look), hva vil de si? Bør jeg gå med bøyd nakke i skam over å ha vært med på å besudle en tradisjon som har spredt seg til hele verden? Hva blir det neste? En tweed-jakke med borrelås og goretex?

Jeg tror at jeg satser på at jeg har dårlig hukommelse. Jeg gjør stadig feil, både med dyr og klær og mennesker, og jeg kjøper sokker som ikke passer til mine røde vester. Heldigvis glemmer jeg alt dette, og jeg glemmer at jeg har glemt det. Jeg feier alle slike nederlag inn under teppet (av ull, nærmest tweedaktig veveteknikk, med raglan-avslutninger på hjørnene).

Klær skal nemlig også være funksjonelle. Det funksjonelle med en avtagbar vest er at man er sikker på at farvevalget er utført av kompetente folk. I dette tilfellet hentes den burgunderrøde farven opp av en tilsvarende farve i tweeden. Det hadde jeg aldri klart å gjøre på egenhånd. Dersom jeg skulle ha kjøpt inn en passende vest, hadde den garantert vært akkurat litt feil. Min dømmekraft når det gjelder farvesammensetninger er liten, og sammen med en medfødt optimisme, er dette en uslåelig dårlig kombinasjon. Det funksjonelle ligger også i at vesten henger fast til jakken. Jeg har en tenksom natur, og når jeg kommer hjem til mitt bosted, legger jeg fra meg jakken ett eller annet sted, og dersom jeg finner den igjen (og ikke hensetter bøker og brosjyrer og aviser og pamfletter over jakken), så vet jeg at jeg også har funnet vesten. Genialt! tenker jeg.

Systemet med å koble sammen klær som passer til hverandre gjennom f.eks. å prøve å isolere de motstridende gruppene ved å plassere dem i ulike skap, kan være en god idé. Jeg har planer om å foreta en slik operasjon bare jeg får på plass en viss orden på forhånd. Når det er mulig for andre å finne frem i klesskapet, engasjeres en person, i praksis en kvinne, som har utmerket seg ved sine gode farve-kombinasjonsevner ( i denne sammenengen har jeg stor tro på damer som arbeider med design i en eller annen form, sålenge de ikke bare går i sort. de må utvise en viss farve-iver og farveglede).

Så sorteres skjorter og bukser og jakker sammen slik at de passer til hverandre. Ett skap for gråblå-saker og et for de mer grønne eller brune tilstander. Passer ruter sammen med linjer? Eller var det omvendt? Var det skjorten som styrer valget av jakke eller var det omvendt? Skal jeg satse på bare grå dresser, siden vissnok de fleste farver passer til grått? Vel, der kom slubberten i meg frem, og jeg ser lengselsfult bort i skammekroken, der det henger en sort fleecjakke sammen med en Levis 501.