En reise

Dette er min beretning om hvordan jeg daglig fører en kamp mot meg selv for å forandre meg fra en slubbert til en velkledt herremann som er i ferd med innfinne seg på middagshøyden. Det hele begynte for noen år siden, da jeg plutselig fikk en vesentlig innsikt i min kledebon idet jeg gikk over gaten og kom til å se ned på ermene mine, i min dress. Det var en innsikt som slo ned som et utskudd eller forananskutt lyn, og det var at ermene mine var for lange. Slik begynte det, og jeg vandret til mitt hjem, og satte meg ned i en stol, ganske motløs, før jeg bestemte meg for å gjøre noe med saken. (det gikk greit, en skredder oppe i gaten fikset det hele for meg).

Slik var det for meg, og slik er det for meg med klær og sko i dag. Jeg er litt interessert i å kle meg bra, men jeg har ikke anlegg for å huske på bekledning hver dag, selv om jeg har et ønske om det. Selv om jeg er edru, har jeg en lei tendens til å kaste dressjakken på en stol og glad og fornøyd trive tak i en bok, før dressen er hengt opp på sin henger. Akkurat som jeg kaster på meg en skjorte som akkurat ikke passer til jakken. Det kan tilogmed tenkes at jeg knapper frakken feil, uten å legge merke til det. Min kamp er med andre ord et helt slag, som føres på mange fronter samtidig. La oss si at dette er min reise mot de velkleddes univers, men ferden går via de mindre slag, og retretter, og flankeangrep, og dystert mismot etter slag jeg har tapt, mot meg selv, og mot de som er så flinke med farvekombinasjoner og ting som passer sammen, som hånd i hanske som det heter i kleskretser.

Jeg kan også tilføye at da jeg fikk en kjæreste som hadde over middels interesse for å kjøpe kjoler, helst i London og på Manhattan, fikk jeg mange bestemte og forfriskende innspill til hva en herre bør være kledt i. En herre bør ikke være kledt hele tiden i en fleecejakke og jeans, eller i en dressmanndress med dårlig snitt. Man skal kle seg for anledningen, og man skal kle seg slik at man har den rustningen som passer for de slagene man skal ut i.

Derfor har jeg, mens jeg har sittet og duppet og slumret i godstolen, og tenkt over hvorfor det går så tregt med meg på min ferd inn i de velkledtes verden, fått en stadig større respekt for hva det vil si å være velkledt. Nemlig at man har respekt for de mennesker man skal møte. Det betyr også at man viser dette gjennom valg av bekledning.

Derfor skal man kle seg meget respektabelt når man skal ut og reise. For det å være velkledt, kan være det som er utslagsgivende for at man blir oppgradert på flyet. Eller at man blir behandlet med bittelitt respekt når man står der helt rasende og skal prøve å få booket om et flight. Hvis man trenger litt hjelp, kan man godt få det av sin bekledning. Selv om man ikke er god for 50 millioner, men kanskje heller har en meget gjennomsnittlig økonomi, hjelper det å være kledt som en som har 50 millioner på bok, for da fører man seg med større selvsikkerhet, og da får man bord på restauranten. Sånn er det, og de fleste av oss trenger litt hjelp av og til, f.eks. at man har ordentlige sko, eller en passende skjorte når man sitter i banekn for å øke sitt huslån. Det er ikke alltid snakk om hva man foretrekker selv, men heller hva som er passende i situasjonen

Når jeg er på ferie, kan jeg gjerne gå rundt i hawaiskjorte og tøfler (men det må være en ekte hawaiskjorte, den har to kjennetegn. 1. Dreide bambusknapper 2. Brystlommens stoff skal passe eksakt til de omkringliggende områder). Andre ganger går jeg kledt som en dandy, eller som en vanlig norsk forretningsmann (mørkeblå dress, sorte sko). I Norge sørger jeg alltid for å ha på en allværsjakke, mens når man er i England, tar man på seg en frakk utenpå. F.eks. en covert coat eller trench coat. I Norge har vi en tradisjon for at man ikke skal skille seg ut, derfor er det viktig at man ikke har en bedre dress enn de andre, og man må alltid huske på at skoene skal være upussede. Å ikke ha på seg allværsjakke er i Norge et tegn på hybris, at man føler seg litt bedre enn andre, slik at man ikke trenger de daglige turer i skog og mark, avbrutt av intervalltrening på en treningsstudio. Nordmenn er eksotiske på den måten, men samtidig er jo bekledning et system for å markere status og sende ut tegn på tilhørlighet, og en nasjon som forakter kunnskap,men ser opp til villmenn som drar til sydpolen, er jo forståelig i et slikt perspektiv. I Norge er det tur som gjelder, og det må man bare innrette seg etter dersom man skal komme overens med disse folkene som ellers i året bedriver birkeri og birkeritt og sånne sølete og snørrete ting som gir stjerner i søndagsskoleboken.

Så over til dagens sko, nemlig et par brogue-boots fra Trickers. Jeg er veldig glad i sko fra Trickers, for selv om de er dyre, kan man regne med at man har dem livet ut, iallefall med godt stell. Dette er håndlagede sko som kommer fra fabrikkene i Northampon, og de tilhører en tradisjon som for Trickers sitt vedkommende stammer fra 1829. Firmaet er et av de eldste i england på skofronten og regnes av kjennere som litt finere og bedre og passende enn f.eks de mer kjente skomerkene Church og Chrocket & jones. Kanskje fordi Trickers har en beskjeden distibusjon. Uansett er dette sko som lages på litt bredere lester enn de to andre som er nevnt, og da er det også snakk om hva som passer føttene. Modellen som er avbildet heter Malton og har solid gummisåle, noe som er passende for en jaktstøvel. Det avbildede paret er helt nye, og man kan vel ikke regne med at patinaen i læret kommer frem før etter noen år med pussing og gnikking.

Dersom man er i London, anbefales et besøk i Jermyn Street, for blant alle skjortemakerne, i den ene enden (dvs. den enden hvor Fortum & Mason er), ligger den lille butikken til Trickers. Inne i det lille lokalet virker det som om tiden har stått stille, og for meg er det akkurat dette som er tiltrekkende ved merket. Det er jo ikke veldig kjent, men det er iallefall kjent for kompromissløs kvalitet. Tråden som hver skomaker bruker på et skopar, tvinnes for hånd av hver enkel skomaker, og ut fra de undersøkelser jeg har gjort, er læret det aller ypperste og sterkeste som det er mulig å få tak i. Trickers-sko er sko man har i veldig mange år, og som man kan sende til fabrikken for reparasjon, på de originale lestene. Da får man igjen et par nye sko, med nye såler, som har den fordelen at de er gått inn.

Boots av denne typen er jaktboots, og hører naturlig sammen med nikkers i tweed eller moleskin. Jeg bruker mine til vanlige benklær, fordi nikkers ikke er vanlig i Norge, og man derfor kan mistenkes for å gå med dem for å vekke oppsikt. Man skal velge sine slag med omhu, men det kan være fristende å bruke nikkers av og til, for til boots og turer i lett terreng, er dette en ypperlig kombinasjon.